Redigerer
LSD
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Kjemisk ligner LSD på [[LSA|lysergsyreamid]] (LSA), som finnes i frø fra arter av [[Vindelfamilien|vindelblomster]] (''[[Blåpraktvindel|Ipomoea tricolor]]'', «tlitliltzin»; ''Rivea corymbosa'', «ololiuhqui») som har vært tradisjonelt brukt blant [[Indianere|urfolk i Amerika]].<ref name=Hofmann1971/> LSD har lignende effekt på bevisstheten som plantebaserte psykedelika som [[meskalin]] ([[peyote]] og san pedro kaktus), [[psilocybin]] ([[psilocybinsopper]]), og [[dimetyltryptamin]] (DMT; [[ayahuasca]]), med tradisjonell sjamanistisk og religiøs bruk.<ref name=Hofmann1979/> LSD ble første gang syntetisert i 1938 av [[Albert Hofmann]] på laboratoriene til legemiddelfirmaet [[Sandoz]] i [[Basel]], Sveits. I 1935 startet Hofmann å undersøke alkaloidene i [[meldrøye]], for å utvikle legemidler.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://erowid.org/culture/characters/hofmann_albert/hofmann_albert_interview1.shtml|tittel=Erowid Albert Hofmann Vault : Interview by Michael Horowitz|besøksdato=2024-01-25|verk=erowid.org}}</ref> Tre år senere, i 1938, syntetiserte han for første gang LSD fra lysergsyre, og ga stoffet betegnelsen LSD-25 da det var det 25. stoffet i en rekke lysergsyre-[[Amid|amider]].<ref name=Hofmann1980/> En rekke eksperimenter ble utført av Sandoz, og det så ut til å ha påvirkning på noen dyr, men stoffet virket ikke interessant nok for videre undersøkelser. I 1943 fikk Hofmann det han selv beskriver som en rar følelse av at det ville være verdifullt å undersøke stoffet nærmere. Han syntetiserte da LSD på nytt. 16. april 1943, underveis i prosessen med å syntetisere stoffet, klarte han trolig å innta en svært liten mengde av stoffet.<ref name=":0" /> Han avbrøt arbeidet og reiste hjem da han opplevet det han beskrev som en bemerkelsesverdig rastløshet og en svak svimmelhet. Hjemme utviklet opplevelsen seg til en drømmeaktig tilstand med en intens stimulering av fantasien, og med lukkede øyne så han levende, kaleidoskopiske bilder.<ref name="Hofmann1980" /> Det viste seg at LSD er usedvanlig potent, og de psykologiske effektene av LSD vakte hurtig stor interesse i ulike forskningsmiljøer.<ref name="Green (2008)" /><ref name="henderson-glass" /> I 1947 begynte [[Sandoz]] å distribuere LSD under navnet ''Delysid''.<ref name="henderson-glass" /> LSD ble i 1950-, 1960- og 1970-årene utprøvd i ulike former for [[psykiatrisk]] behandling i mange land,<ref name=Dyck2008/> blant annet ved [[Modum Bads Nervesanatorium]]<ref name=Madsen1996/> og [[Statens Klinikk for Narkomane]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2003-33/id149032/|tittel=NOU 2003: 33;Granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning på mennesker— En granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning med LSD, elektroder og radioaktiv stråling på mennesker i Norge i perioden 1945 – 1975 kapittel 5.4.10.4|besøksdato=2021-11-17|forfattere=Bull, Kirsti Strøm; Kvernmo, Siv; Roll-Hansen, Nils; Unsgård, Geirmund; Tapper, Nina Mår; Nordby, Andreas|dato=2003-12-16|språk=no|verk=042001-020003|sitat=Ved Statens klinikk for narkomane var bruken av LSD i granskningsperioden ikke spesielt omfattende. Totalt ble 22 rusmisbrukere behandlet med 712 doser med LSD, elleve avbrøt og kun tre fullførte terapien uten pauser. Det er bare funnet journaler for seksten av disse pasientene.}}</ref> Etterretningsorganisasjoner, spesielt i USA, England og Sovjetunionen, gjennomførte en lang rekke forsøk med LSD og andre psykoaktive substanser, for å bedømme deres potensial som [[sannhetsserum]], uten å oppnå de ønskede resultatene.<ref name= Bruce/> For eksempel forsøkte det amerikanske [[CIA]], særlig gjennom det hemmelige programmet [[MKULTRA]] som ble ledet av kjemikeren Sidney Gottlieb, å finne stoffer og utvikle metoder for [[tankekontroll]] på 1950- og 1960-tallet til bruk i [[den kalde krigen]] mot kommunismen.<ref name="NPR"/> Gottlieb hadde særlig tro på LSD, innførte stoffet til USA, spredte det i ulike miljøer og forårsaket dermed indirekte av LSD bruken i [[motkultur]]elle bevegelser på 1960-tallet.<ref name="NPR">[https://www.npr.org/2019/09/09/759054577/the-cias-secret-search-for-mind-control Intervju med Stephen Kinzer i NPRs ''Fresh Air'' 9. september 2018 om boka ''Poisoner in chief'' og CIAs utprøving av LSD (podcast på engelsk)]</ref> [[Intellektuell]]e og [[mystiker]]e som [[Gordon Wasson]] og [[Aldous Huxley]] sammenliknet LSD-opplevelsen med [[transe]]tilstander utviklet i [[sjamanisme|sjamanistiske]] og [[mystikk|mystiske]] religiøse tradisjoner gjennom bruk av naturlige bevissthetsendrende stoffer som [[psilocybin]], [[peyote]] og [[yage]] med flere. Psykiateren Humphrey Osmond innførte begrepet [[psykedeliske stoffer|psykedelisk]] («sinnsmanifesterende») for å betegne denne gruppen av stoffer. Han mente betegnelsen «hallusinogen» var uegnet, siden psykedeliske stoffer vanligvis ikke fremkaller hallusinasjoner.<ref name=Dyck2008/> På [[Harvard]]-universitetet utviklet psykologen [[Timothy Leary]] og hans medarbeidere et prosjekt for bruk av LSD og psilocybin til å helbrede ulike psykologiske forstyrrelser. Da det ble avdekket at Leary og hans medarbeidere brukte stoffene sammen med studenter og andre i selskapelig sammenheng, stanset universitetet LSD-prosjektet i 1963. Leary og to andre forskere ble avskjediget og fortsatte sine eksperimenter på egenhånd. De tok i økende grad religiøse begreper og tilnærminger i bruk; blant annet ble det utgitt flere veiledninger i bruk av psykedeliske stoffer basert på [[buddhisme|buddhistiske]] og [[hinduisme|hinduiske]] skrifter. Gruppen ''The Merry Pranksters'', under ledelse av forfatteren [[Ken Kesey]], arrangerte i perioden 1964–67 en rekke fester kalt ''acid tests'' («syreprøver») i California.<ref name= vanityfair/> Disse festene hadde stor innflytelse på framveksten av [[hippie]]kulturen i [[San Francisco]] og dens spredning til resten av verden.<ref name= vanityfair/> I løpet av 1960-årene ble LSD populært blant [[kunstner]]e og [[bohem]]er i mange amerikanske byer. Det ble utviklet nye kunstneriske former under innflytelse av LSD som har hatt stor utvikling på kulturlivet over hele verden. Spesielt innen [[populærmusikk]]en har mange utøvere endret sine uttrykk betydelig etter å ha tatt LSD. Blant artister som har hatt nytte av psykedelika i sine musikk er [[The Beatles]], [[The Doors]], [[The Grateful Dead]], [[Jimi Hendrix]], [[Jefferson Airplane]], [[Pink Floyd]], [[Neil Young]], [[Bob Dylan]] og de fleste andre kjente utøvere fra 1960- og 1970-årene.<ref name= vanityfair/> Også innen [[malerkunst]], litteratur, teater og andre kunstuttrykk har innflytelsen fra de psykedeliske stoffene vært betydelig. I de gryende datamiljøene rundt San Francisco brukte mange LSD, og mange viktige utviklinger av datateknologi tilskrives innsikt oppnådd under LSD-innflytelse. Det samme gjelder oppdagelsen av DNA-strukturen.{{tr}} Apple-grunnleggeren [[Steve Jobs]] beskrev sin erfaring som en av de mest dyptgripende opplevelsene i sitt liv.<ref name= Psychedelic_Popular/ Bruk av psykedelika er like populært idag som det var i 1960 og 1970-årene.<ref name= Psychedelic_Popular/> Statistikk viser at i USA har over 17 % av den voksne befolkningen i alderen 21 til 64 år prøvd LSD eller andre psykedeliske rusmidler.<ref>http://f1000research.com/articles/2-98/v1</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:Kjemiartikler som trenger CAS-nummer
Kategori:Legemidler uten ATC-kode
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon