Redigerer LGM-25C Titan II (avsnitt)

== Titan II missilet ==
Titan II missilet var etterfølgeren til [[Titan I]] missilet. I motsetning til Titan I, brukte Titan II et [[hydrazin]] basert [[hypergolisk drivstoff]] som var mer stabilt og pålitelig antent under oppskytning. Bruken av dette drivstoffet reduserte tiden det tok å avfyre missilet og tillot missilet å bli avfyrt fra [[Rakettsilo|rakettsiloer]]. Titan II ble utstyrt med det største kjernefysiske stridshodet som noen gang har blitt plassert på amerikanske interkontinentale ballistiske missiler.  

=== LGM-25C Missilet ===
Missilet bestod av et to-trinns, rakettdrevet fartøy og et atmosfærisk inngangsfartøy. Både trinn 1 og 2 inneholdt en rakettmotor samt drivstoff, og elektriske systemer, i tillegg inneholdt trinn 2 flygning og styringskontrollsystemet og missil-veiledningssystemet. Trinn 1 inneholdt tre gyroskop samt autopiloten. Autopiloten ville forsøke å holde missilet på en rett bane i den første fasen av oppskytningen og sendte kommandoer til styringssystemet i trinn to som ville kompensere og sende styringskommandør til rakettmotoren. 

=== Luftrammen ===
Selve luftrammen var en to-trinns luftstødig struktur som holdt og beskyttet missil utstyret under oppskytning. Rakettveiledningssystemet tillater avslåing og iscenesettelse av relé for å starte seperasjonen av trinn 1. Hvert trinn er 3,0 m i diameter og har drivstoff og oksidanttanker. Noen steder av luftrammen er det selve drivstoff og oksidanttankene som danner det ytterste laget til missilet. Eksterne slanger er festet til tankens ytre overflate for å gi passasje for rørene. 

Det er tilgangsdører på raketten forover, akter og mellom tankene for inspeksjon og vedlikehold. Et avtagbart deksel for tankinnføring er plassert på den fremre kuppelen til hver tank. Mellom hvert trinn finnens det en mellomtrinns struktur som holder raketten stabil gjennom oppskytningen og gjor trinnseparasjonene pålitelige. 

Mellom drivstofftankene og oksidasjonstankene finnes det også en stødig struktur, alt bidrar til økt stabilitet. Selve skroget er naglet. 

=== Veiledning ===
Det første veiledningssystemet for Titan II missilet ble bygd av [[ACDelco]]. Det bestod av et målesystem og en gyroskopisk sensor (IMU). Selve veiledningsmaskinen for Titan II var en datamaskin kalt [[ASC-15]]. Trinn 1 inneholdt tre gyroskop og en autopilot. Autopiloten ville forsøke å holde missilet på en rett bane under den første delen av oppskytningen. Den ville også sende kommandoer til IMUen i trinn 2. IMUen ville kompensere og sende styringsordre til rakettmotoren. 

Når reservedeler for dette systemet ble vanskeligere å få tak i, ble det byttet ut med et mer moderne veiledningssystem; ''Delco Universal Space Guidance System'' (USGS).

=== Avfyring ===
Titan II missilet ble designet for å bli avfyrt fra underjordiske rakettsiloer, designet for å kunne tåle et atomangrep. Dette var ment for å tillate USA å ri ut stormen av et fiendtlig [[kjernefysisk forkjøpsangrep]] og kunne klare å slå tilbake med et andreslag. Titan II ble derfor en viktig del av USAs [[andreslagskapasitet]] og kjernefysisk avskrekking mot [[Sovjetunionen]] under [[Den kalde krigen|Den Kalde Krigen]]. 

Ordren for å avfyre et Titan II missil kunne bare bli gitt eksklusivt av den amerikanske presidenten. Når avfyringsordren ble gitt ville koder bli sendt til rakettsiloene fra hovedkvarteret til [[Strategic Air Command]] (SAC) eller en reserve i California. Koden var en lydoverføring som bestod av 35 bokstaver. 

Koden ville bli spilt over høyttalere i en oppskytningssentral der to missiloperatører ville oppholde seg. De to missiloperatørene ville da skrive ned koden i en notatbok. Kodene ble så sammenlignet med hverandre, og hvis de stemte overens, ville de hatt det som ble kalt en gyldig melding, og med det autorisasjon til å låse opp en rød safe som inneholdt missilavfyringsdokumenter. Safen ville vært låst med to låser, en lås for hver operatør. De ville så låse opp sin lås med en kombinasjon som bare hen visste.
[[Fil:Titan II launch.jpg|miniatyr|Titan II blir prøveskutt fra en rakettsilo ved [[Vandenberg Air Force Base]] i 1975]]
Safen inneholdt et antall papirkonvolutter med to bokstaver skrevet på fremsiden. Gjemt i koden sendt fra SAC hovedkvarteret var en underkode på 7 bokstaver, de to første bokstavene i underkoden indikerte hvilken konvolutt som skulle åpnes. Inne i konvolutten var en plastikk-brikke med 5 bokstaver på.  

Hvis koden på plastikk-brikken stemte overens med de 5 siste bokstavene i underkoden betydde det at avfyringsordren var gyldig og dermed autorisert av den amerikanske presidenten. 

Meldingen inneholdt også en kode på 6 bokstaver som ville bli brukt for å låse opp missilen, denne koden ville bli slått inn i et annet system som åpnet en sommerfuglventil til en av oksidasjons-slangene til missilets rakettmotorer. Når missilet ble låst opp med koden ville den vært klar til å bli avfyrt. Andre proporsjoner av meldingen inneholdt et tidspunkt for avfyringen av missilet, noe som kunne vært umiddelbart eller et annet tidspunkt.

Når tiden var inne for missilet å bli avfyrt, ville de to operatørene sette inn en nøkkel i sitt konsoll panel. Nøklene måtte da snus innen to sekunder av hverandre og holdt i fem sekunder for å avfyre missilet. Nøklene var plassert 2.10 meter unna hverandre for å forhindre at en person kan snu begge nøklene samtidig. Dette garanterer at to personer er nødvendig for å avfyre missilet.

Når nøklene har blitt snudd samtidig og holdt i fem sekunder vil avfyringssekvensen starte.  

Missilbatteriene vil starte å lade seg opp, det tar 28 sekunder å lade batteriene. Når batteriene er fulladet vil missilet koble seg fra siloen, noe som betyr at missilet er helt uavhengig. Omtrent samtidig som missilet blir uavhengig vil silodøren åpne seg, når døren er åpen setter det av en alarm i kontrollrommet og blir bekreftet som "SILO SOFT". Veiledningssystemet i missilet konfigurer seg så til å ta kontroll over missilet. Hovedmotoren vil så starte noen sekunder etterpå og bygger opp kraft. Støttene som holdt missilet fast i siloen ville så slippe tak i missilet, noe som lar missilet lette ut av siloen. Rundt 35 minutter etter avfyring, ville stridshodet nå målet sitt. 

=== W-53 atomstridshode ===
LGM-25C Titan II ICBM var utstyrt med en missilversjon av B53 atombomben kalt W-53. B53 atombomben var det kraftigste atomvåpenet i USAs arsenal etter at B41 bombene ble utrangert i 1976. W-53 var det kraftigste atomvåpenet plassert på interkontinentale ballistiske missiler av USA noensinne. Stridshode hadde en eksplosiv kraft på 9 megatonn, 650 ganger kraftigere en [[Little Boy]], atombomben som detonerte over [[Hiroshima]]. 

Stridshodet var plassert på tuppen av missilet i et atmosfærisk inngangsfartøy kalt Mark 6 re-entry vehicle. Inngangsfartøyet ville separere seg fra trinn 2 i sluttfasen av missilavfyringen og følge en ballistisk bane mot målet sitt der stridshodet enten ville detonere ved bakkekontakt eller over bakken når det nådde en viss høyde over målet (airburst). 
[[Fil:Vasters 8695 (8562831329).jpg|miniatyr|391x391pk|N-10 AF Ser. No. 61-2738/60-6817 (ICBM Site 571-7)Missilet står i rakettsiloen brukt av The Titan Missile Museum i Arizona]]
<gallery widths="120" heights="120" perrow="6" class="center">
Fil:HardtackOak.JPG|Hardtack Oak prøvesprengningen i 1958. Bomben var en B53 og detonerte med en kraft på 8.9 megatonn.
Fil:Titan II Reentry Vehicle and Warhead Casing (8562940163).jpg|Mark 6 re-entry vehicle, det atmosfæriske inngangsfartøyet der W-53 stridshodet ble oppbevart på Titan II missilet.
Fil:W-53 Sandia 1968 History of Mk 53 weapon.png|W-53/Mk53 termonukleært stridshode plassert inni Mk6 inngangsfartøyet
Fil:Titan II Hydrogen Rocket . Strategic missile.jpg|Titan II missilet sett fra innsiden av missilsiloen ved The Titan Missile Museum i Arizona
Fil:Vasters 8646 (8564000098).jpg|Preservert konsollbord med den ene avfyringsnøkkelen i kontrollrommet ved The Titan Missile Museum
Fil:Titan II engine.jpg|Hovedmotoren til Titan II missilet
</gallery>