Redigerer Lübeck (avsnitt)

== Historie ==
=== Eldre tid ===
Lübeck er kjent tilbake til [[Karl den store]]s (748–814) tid og oppstod som den slaviske byen '''Liubice''' langs en gammel handelsrute som gikk fra [[Nordsjøen]] mot [[Elben]] og Trave. Lübeck regnes som forbilde for den eldste byplanen i [[Stockholm]].<ref>Ersland, Geir Atle (2011): ''Kven eigde byen?'', forlaget Dreyer, Oslo, ISBN 978-82-8265-031-1, s. 22</ref> 

Dagens by skriver seg fra [[1143]], da den ble grunnlagt av [[Adolf II von Schauenburg und Holstein]]. Fra tidligere lå det en festning fra omkring år 1100 på stedet, reist av den [[Vendere|vendiske]] fyrsten Cruto. Fra Helmolds ''Chronica Slavorum'', trolig nedskrevet omkring år 1170, vet man at [[Henrik Løve]] fratok grev Adolf herredømmet over den lybske halvøyen etter at Lübeck brant ned i 1157/58. Deretter grunnla Henrik byen på nytt, trolig i 1159.<ref>Ersland, Geir Atle (2011): ''Kven eigde byen?'', s. 44</ref>  

I [[1160]] ble byen [[bispesete]]. I [[1188]] mistet Henrik Løve byen, og Lübeck kom under Det [[tysk-romerske rike]]. Deretter var Lübeck under [[Danmark]] fra [[1203]] til [[1225]], men kom i [[1226]] på nytt under keiseren. Dette førte til en styrking av det lybske [[byråd]]et, som på egen hånd hadde inngått en handelsavtale med Hamburg, avgjort spørsmål om [[toll]], og stått for overdragelse av tomter i byen. Dermed kunne byrådet kontrollere hvem som fikk [[råderett]] over bytomter, og medfølgende rettigheter og plikter. Lübeck regnes som det fremste eksempelet på en selvstendig [[bystat]] i [[middelalderen]]s [[Nord-Europa]].<ref>Geir Atle Ersland: ''Kven eigde byen?'' (s. 92-3)</ref>

Lübeck utviklet seg raskt til en av Nord-Europas mest velstående handelsbyer. Viktig var en handelsstrategisk god posisjon i Østersjøen og i forhold til den tyske innlandshandelen, tilgangen til [[salt]] (fra [[Salzgitter]]) som ble brukt som [[konserveringsmiddel]] for eksempel for norsk fisk. Et handelsforbund som i første omgang skulle beskytte handelen i Østersjøen, utviklet seg til [[Hansaen|Hansaforbundet]]. Etter at [[Visby]] var blitt erobret og ødelagt av [[Valdemar Atterdag]] i 1361, ble Lübeck den fremste [[hansastad]]en. I [[1370]] måtte Atterdag inngå en fredsavtale med Hansaforbundet ([[Freden i Stralsund]]). Lübeck var på den tiden [[Tyskland]]s nest største by etter [[Köln]]. 

Lübeck hadde status som [[fri riksby]] under [[Det tysk-romerske rike]]. Dens handelsdominans var imidlertid en torn i øyet for de danske kongers maktambisjoner, og [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] beseiret byen i [[1534]] og styrte den en kort tid. Tross gjenvunnet selvstendighet gjennomgikk byen fra da av en gradvis politisk og økonomisk svekkelse frem mot hansatidens avslutning i andre halvdel av [[1600-tallet]]. Etter oppdagelsen av asiatiske og amerikanske handelsruter lå Lübeck også mer avsides enn for eksempel [[Hamburg]] og nederlandske byer. 

Under [[tredveårskrigen]] klarte Lübeck å forbli nøytral og forholdsvis uskadet. I 1669 ble den siste Hansedagen avholdt og Lübeck, Hamburg og Bremen ble innsatt som forvaltere av hansaens juridiske ettermæle og restformue. 

I [[1806]] ble Lübeck en suveren [[bystat]]. Den nøytrale bystaten ble imidlertid allerede samme år okkupert av [[Napoleon]] etter [[slaget ved Lübeck]], der [[Preussen|prøyssiske]] styrker under ledelse av [[Gebhard Leberecht von Blücher|Blücher]] ble slått av de invaderende franskmennene. Den franske utplyndringen av byen under okkupasjonen fikk økonomiske konsekvenser som varte til midten av århundret. Ved [[Wienerkongressen]] i [[1815]] ble Lübeck medlemsstat i [[Det tyske forbund]].

=== Nyere tid ===
[[Fil:HL Kirche - Petrikirche.jpg|thumb|Peterskirken i Lübeck.]]
Lübeck var en selvstendig bystat fra 1226 til 1937. I 1866 sluttet Lübeck seg til det nordtyske forbund og gikk i 1871 inn i [[Det tyske keiserrike|det tyske riket]].<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1949 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042800054 | side = }} </ref> Med Stor-Hamburg-loven i [[1937]] mistet byen sin 711 år gamle territorielle selvstendighet og ble innlemmet i den prøyssiske [[provinsen Schleswig-Holstein]] - kanskje fordi Lübecks myndigheter hadde nektet [[Hitler]] å holde tale i byen under [[valgkamp]]en i 1932. Han dro i stedet til Bad Schwartau, og omtalte senere Lübeck som «''den vesle byen i nærheten av Bad Schwartau''».<ref>[http://www.hitlerpages.com/pagina55.html Hitlerpages.com]</ref>

Natt til [[palmesøndag]] [[28. mars]] [[1942]] ble Lübeck som første tyske storby [[bombe]]t av engelskmennene etter det nye ''Area Bombing Directive''. 320 mennesker ble drept og 1.044 bygninger i gamlebyen ødelagt eller skadet, blant annet byens [[landemerke]]r [[Lübecker Petrikirche|Peterskirken]], [[Lübecker Dom|Domen]] og [[Marienkirche (Lübeck)|Mariakirken]] med den berømte [[frise]]n kjent som ''Dødedansen'' eller ''Døden fra Lübeck''.<ref>[http://www.dodedans.com/ ''Dodedans'' - privat nettside]</ref> Det [[dannebrog]]sflagget som lübeckerne hadde tatt som krigsbytte fra [[Erik av Pommern]] i [[1427]], ble likeledes ødelagt.<ref>[http://www.denstoredanske.dk/Rejser,_geografi_og_historie/Tyskland,_%C3%98strig,_Schweiz_og_Liechtenstein/Tyske_byer/L%C3%BCbeck?highlight=l%C3%BCbeck ''Den store danske'']</ref>

Enestående [[arkiv]]materiale var blitt evakuert til en saltmine i [[Sachsen-Anhalt]], og havnet etter fredsslutningen dels i [[Potsdam]] og dels i [[Moskva]]. Lenge ble ''die Oberstadtbücher'' (kalt slik fordi de stod i rådhusets øverste etasje) fra [[1284]] og fremover ansett som tapt, men på slutten av 1980-tallet ble arkivene sendt tilbake til Lübeck. 

Bombingen i 1944 la mange av byens middelalderbygg i ruiner.<ref name=":0" /> 

Etter [[1945]] opplevde byen en uventet vekst. Innbyggertallet ble mer enn fordoblet da byen ble nytt hjem for et stort antall [[flyktning]]er fra de tapte tyske provinsene i øst.