Redigerer Løvtrær (avsnitt)

==Økologi og biotoper==
Løvtrærne er en samlebetegnelse for flere forskjellige grupper av trær, og består av familier underordnet ulike, ikke-beslektede grupper av blomsterplanter.

Man kan [[klima]]tisk inndele løvtrærne i noen hovedgrupper:
* '''Nøysomme (hardføre) løvtrær''', omfatter bl.a. norske arter som bjørk, osp, rogn, vier, selje, hegg og gråor, og vokser i temperert og subarktisk høyland med kalde vintre.
* '''Varmekjære løvtrær (Edelløvtrær)''', omfatter bl.a. norske arter som eik, bøk, alm, ask, lind, lønn, hassel og svartor, og vokser i temperert lavland med varme somre og kjølige vintre.
* '''Tropiske løvtrær''', omfatter en rekke arter i tropene – både i [[savanne]]landskap og [[regnskog]]er.

Løvtrærne har flate blader for [[fotosyntese]], og om vinteren trekkes [[klorofyll]]et i bladene inn i stammen eller røttene, og trærne i tempererte og kalde strøk reduserer kraftig sine livsfunksjoner. Løvtrærne i tempererte strøk feller sine blader om høsten, med noen få unntak. Samtidig slutter [[vann]] å strømme gjennom treets [[karplanter|ledningskar]]. Knoppene og løvfallet på bakken begrenser vanntapet sterkt vinterstid. Karene deles gjerne inn i ringporete, spredtporete og semi-ringporete løvtrær.<ref>[http://www2.arkitektur.no/files/file64869_trevirkets_oppbygging_og_mekaniske_egenskaper_geir_vestol_umb.pdf Geir Vestøl]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, UMB – oppgave ''Trevirkets oppbygging og mekaniske egenskaper''. Udatert.</ref>

Løvtrærne blir ikke like gamle og høye som bartrærne, men [[eik]] kan bli svært gammel og ha stor diameter ved bakken – over 3 meter for et individ i [[Ullensvang]] i [[Hordaland]]. Om våren og sommeren blomstrer løvtrærne som andre blomsterplanter, og blomstene visner på samme vis. Fruktlegemene utvikles og treet sprer sine [[frø]] gjennom vind- eller dyrespredning. Om høsten, når det grønne klorofyllet trekkes inn i stammen, kommer de andre fargestoffene i bladet klarere fram i gult, oransje og rødt.

Løvtrær har en svært viktig biologisk funksjon. Den gir habitat får en rekke [[dyr]]e- og [[fugl]]earter, og gjennom forråtnelsen gir den grunnlag for en rekke [[insekt]]er, [[meitemark]], [[mose]]r og [[sopp]]. Ca 700 [[biller|billearter]] holder til i norsk skog, hvorav 35 % forekommer bare i løvskog og 20 % bare i barskog, mens 40 % kan finnes begge steder.<ref>[http://www.ntnu.no/vmuseet/faktaark/skogbruk.pdf NTNU Vitenskapsmuseet] – faktaark om norsk skogbruk.</ref> Mange arter av [[lav]] vokser på løvtrær. Løvskog gir mer lys og har derfor ofte flere plantearter enn barskog. Av Norges antatt 33–60&nbsp;000 arter av planter, dyr og insekter, antas det at 2/3 holder til i [[skog]] – herav kanskje halvparten av de 3&nbsp;000 truede artene i landet.<ref>Arnodd Håpnes (red.), ''Trær og busker'', Cappelens Naturhåndbøker 2005, side 28.</ref> Løvtrær kan også være vert for skadedyr som eter opp unge trær og skogvirke, slik som [[bjørkeborer]]en ''(Agrilus anxius)''.

Løv fra løvtrær har vært brukt som dyrefôr i [[landbruk]]et i årtusener. Avskoging og uttynning av [[urskog]] har tappet biotoper, også i Norge. [[Hvitryggspett]]en er eksempel på en fugleart som nesten helt har forsvunnet fra Østlandet og Trøndelag på grunn av forringelse av løvskogen.

Løvtrærne vokser i tempererte strøk først og fremst i [[brunjord]], som er næringsrik og fruktbar jord i de tempererte og subtropiske områdene i blant annet [[Europa]], sørlige [[Russland]] og [[USA]].