Redigerer Løvgresshopper og sirisser (avsnitt)

== Utseende ==
Løvgresshopper og sirisser  (Ensifera) skiller seg fra andre gresshopper særlig på antennene som er lengre enn kroppen. Et unntak er jordsirissene, men de har til gjengjeld noen kraftige gravebein som gjør at de knapt kan forveksles med noen andre. Bakbeina er lange og kraftige hoppebein hos de fleste artene.

I Norge er det representert fire familier, mens det finnes mange flere særlig i varme strøk, gjerne der det er noe tørt og sandgrunn. 

'''[[Løvgresshopper]]''' (Tettigoniidae)  finner vi ofte klatrende i trær, som navnet forteller – selv om flere av våre vanligste arter hører hjemme i busker, kratt og på engmark, ofte på eller nær dyrket mark. Alle har vinger, selv om de kan være noe reduserte hos enkelte arter. Hunnen har et langt bakoverrettet lanse- eller sabelformet egglegningsrør. Hos løvgresshopper sitter hørselsorganene (Tympanalorganene) på framføttene (leggen). Ser man nøye etter, er dette en litt rund eller spalteformet åpning. I verden er det kjent over 6&nbsp;000 arter, men bare åtte arter er funnet i Norge.
[[Fil:Leptophyes punctatissima-n.jpg|thumb|upright=1.2|'''Løvgresshoppe'''. Prikkene hos sabelgresshoppe (''Leptophyes punctatissima'') er mest fremtredende når de er unge. Arten finnes rundt Oslofjorden og langs sørlnadskysten. {{Byline|Magne Fl&#229;ten}}]]

'''[[Sirisser]]''' (Grylloidea) kjennes på noen tydelige haletråder (''cerci''), vingene er spesielle og de ser ut til å ligge horisontalt med ryggsiden. Selv om bakbeina er godt utviklede hos sirissene, løper de heller enn å gjøre lange hopp. Hos sirisser som lever underjordisk er vingene tilbakedannet. Noen arter av sirisser er regnet for skadedyr, deriblant den eneste arten som er funnet i Norge, [[ekte sirisser|hus-sirissen]]. I verden er det kjent over 4&nbsp;000 arter.

'''[[Jordsirisser]]''' (Gryllotalpidae) lever i jorden og har kraftige gravebein og kan minne om små muldvarper, frambeina er tilpasset graving, og forkroppen er noe større enn hos de andre gresshoppene. De løper ganske hurtig, men hopper ikke som gresshoppene. I verden er det kjent omtrent 60 arter, hvorav bare én i Norge; den er innført. Naturlig utbredelse går nord til Danmark og Sør-Sverige.

'''[[Hulegresshopper]]''' (Rhaphidophoridae). Mange av artene lever i hulrom i jorden, herav navnet. De er vingeløse og har påfallende lange antenner og bein. I verden er det kjent omtrent 500 arter, i Norge er det bare én art, som kun lever innendørs i Norge. På New Zealand finnes [[hule-wetaer]].

'''[[Wetaer]]''' (Anostostomatidae). Foruten hule-wetaer som tilhører gruppen hulegresshopper, finnes [[kjempe-wetaer]], [[støttann-wetaer]], [[tre-wetaer]] og [[jord-wetaer]]. Disse er noen av de største insektene på jorden, enkelte arter blir 20 centimeter lange, inklusiv de lange beina. De er bare kjent fra New Zealand. 22 arter er kjent.