Redigerer Løsdriftfjøs (avsnitt)

==Fordeler og ulemper i forhold til konvensjonell drift==
[[Fil:Løsdriftfjøs1.jpg|thumb|right|Fra liggebåsavdelingen i løsdriftfjøs med plass til ca. 120 melkekyr]]
De store fordelene med lausdriftfjøs i forhold til konvensjonelle [[båsfjøs]] er dyrevelferd og arbeidskravet for gardbruker.

Kyrne kan på mer naturlig vis bestemme litt av dagen sin selv, sosialisere og gjøre ting. Man fjerner så å si [[Stereotyp#Hos dyr i fangenskap|stereotypiene]] man ofte kan se i båsfjøs, fordi dyrene får rikelig med stimuli. Er de sultne kan de gå til fôrbrettet eller prøve lykken hos [[kraftfôrautomat]]en, vil de ligge litt kan de gå i båsen, kjenner de melkespreng kan de prøve å komme seg til melkeroboten og om de bare klør litt kan de finne noe å gnu seg på eller bruke den elektriske vaskebørsten.

Det er altså også mulighet til et langt mindre arbeidskrav i lausdriftfjøs. Når man bygger lausdriftfjøs, kan man i effekt bestemme mor mye man vil jobbe med hvilke løsninger man velger å installere. Løsninger med mindre arbeidskrav koster generelt mer, så man må veie av mellom arbeidsvilje og vilje til å ha stort lån. Se avsnitt om melking, fôring og renhold.

En stor ulempe med den nye driftsformen er den sterkt reduserte kontakten mellom menneske og dyr som følger av automatisering. Dette fører til at dyrene blir villere, og vil være mer redde og uhåndterlige når de skal ut på [[beite]] på sommeren. Enkelte gårdbrukere løser dette problemet med ganske enkelt å gå å skrubbe og vaske dyrene med børste av og til for å gjøre dem vant med kontakten. Å unngå melkerobot er også et viktig poeng for å unngå dette.