Redigerer Lørdagsstubber (avsnitt)

== Stubbene i avisen ==
Den første teksten sto på trykk 13. oktober 1951, med tittelen «Drømmen vinke en stann…» - og temaet [[fløttardag]] som var 14. oktober.<ref>Da teksten året etter ble utgitt i bokform i samlinga ''Utpå livets vei'' hadde den fått ny tittel: «14. oktober»</ref> Den siste teksten sto på trykk 17. oktober 1970, en måneds tid før Prøysen døde. I alt ble det publisert 742 slike stubber<ref>Einar Linderud, som samlet på stubbene etter hvert som de ble trykket i avisen, oppgir at det dreier seg om totalt 836 lørdagstekster. 94 av dem var dikt og viser – og 90 av disse har fått melodi og mange ble framført i [[Søndagsposten]]. De øvrige 742 var korte prosafortellinger, eller «stubber». (Einar Linderud: «Alt Prøysens gullgruve»; ''Dagbladet'', 8. januar 1996).</ref>, ujevnt fordelt mellom årene. I 1952 var det 52 stubber på trykk, i 1961 var det bare 20<ref name="KI05">[[Knut Imerslund]]. «Fortelling og stubb, Alf Prøysen som novelleforfatter». I: hans ''Rau skulle kjolen vara, artikler om Alf Prøysen og hans forfatterskap''. Oplandske bokforlag, 2005. ISBN 82-7518-121-6.<br /> Artikkelen er en sterkt bearbeidet utgave av artikkelen «En stubbenes mester». I: ''Graset er grønt for æille : ei bok om Alf Prøysen''. Fagbokforlaget, 2002. ISBN 82-7674-912-7</ref>. Dette faste skriveoppdraget var det nærmeste Prøysen kom «fast arbeid» i løpet av sin kunstnerkarriere.<ref>[http://www.proysenhuset.no/pr%C3%B8ysenhuset/utstillingen-%E2%80%9Dtone-tekst-og-trubadur%E2%80%9D/ seksjonen ''Lørdagsstubben''] {{Wayback|url=http://www.proysenhuset.no/pr%C3%B8ysenhuset/utstillingen-%E2%80%9Dtone-tekst-og-trubadur%E2%80%9D/ |date=20140204005615 }} Prøysenhusets hovedutstilling «Tone, tekst og trubadur»; hos proysenhuset.no</ref>

Stubbene er korte, de fleste er mellom 300 og 500 ord lange.<ref name="EP02">[[Elin Prøysen]]. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-6244 "Så får nå novella bli lørdagsstubb lell" : Alf Prøysens lørdagsstubber. Drøfting av sjanger og særtrekk]''. Hovedfagsoppgave i nordisk litteratur - Universitetet i Oslo, 2002</ref> Dette er i tråd med den vanlige forståelsen av en «stubb» som noe kort.<ref name="KI05"/><ref name="EP02B"/> Stubbene ble gradvis kortere i løpet av 1950- og 60-tallet, dels fordi avisen ønsket kortere tekster, og «en annen årsak kan være at tidsavstanden til det miljøet han skildrer i 20- og 30-årene begynner å bli stor, og at han ønsket å skrive om aktuelle ting.»<ref name="KI05"/>