Redigerer Læring (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Læring ses i ulike varianter. En enkel form for læring foreligger når vi tilvenner oss gjentatt stimulering i omgivelsene (eks. tikking fra en klokke). Slik ''habituering  ''er viktig, i og med at vi lærer oss å overse uviktige ting. ''[[Klassisk betinging]]'' er en annen læringsform. Her lærer organismen å oppdage signaler om at biologisk viktige hendelser snart vil inntreffe. De banebrytende studiene her ble utført av [[Pavlov]]. Eksempelvis vil en pasient som får smertestillende morfin raskt lære at synet av sprøyten snart medfører smertelindring. I slike tilfeller vil kroppen kunne reagere med en kompensatorisk respons som motvirker smertelindringer, slik at [[Toleranseutvikling|toleranse]] inntreffer. Av grunner som dette er kunnskap om klassisk betinging uhyre viktig, ikke minst for forståelsen av menneskelig atferd.    

En ytterligere læringsform er læring ved konsekvenser av egen atferd. Her gjør vi erfaringer ved å prøve ut ulike handlinger, og læring skjer ved den erfaring disse konsekvensene gir. Klassiske studier vedr. slik læring er Thorndikes studier over instrumentell læring og [[Skinner|Skinners]] studier av operant betinging.    

Både klassisk og operant betinging foregår ved at personen gjør direkte erfaringer med omgivelsene. Bandura viste i en rekke studier at vi også kan lære ved observasjon av andre. Dette kalles læring ved observasjon. Viktig her er at personen som lærer ikke bare imiterer (etterligner) andres atferd; personen lærer at bestemte former for atferd fører til belønning (eller straff) under bestemte betingelser.     

Fordi mennesker har et språk, skjer mye læring språklig. Dette skjer gjennom instruksjoner, sosial omgang med andre (råd og vink, advarsler), osv. Spesielt [[Kognitiv psykologi|kognitivt]] orienterte psykologer har understreket at slik læring er viktig. Samtidig må det understrekes at mye læring, selv hos voksne og språkføre mennesker, skjer uavhengig av språk. Eksempelvis vil man kunne etablere vaner, uvaner, holdninger, emosjonelle reaksjoner, fobier, osv. på måter som ikke styres bevisst.      

På samme måte er også slike lærte vaner og reaksjoner ikke uten videre mulig å avlære ved å forklare eller overtale; den som er redd en edderkopp er redd selv om han «vet» at den ikke er farlig. Læringspsykologien har her også gitt viktige bidrag til forståelsen av hvordan ulike uvaner og uønsket atferd kan «avlæres» ved bruk av egnede atferdsanalytiske teknikker.