Redigerer Lærdalstunnelen (avsnitt)

== Historie ==
Sogn og områdene rundt preges av store fjellmassiver, høye fjell og brede og dype fjorder. Landskapet gjør det krevende å bygge veier i området, og ferge ble den enkleste og rimeligste løsningen for å transportere trafikken mellom [[Lærdal]] og [[Gudvangen]]. Trafikken måtte bruke den lange fergeforbindelsen mellom [[Ferjesambandet Kaupanger–Gudvangen|Gudvangen–Kaupanger–Lærdal]]. Overfarten tok rundt 1,5 time, og for å korte ned fergelengden, ble det i 1966 bygget ny riksvei på sydsiden av [[Sognefjorden]] mellom Lærdal og [[Ferjesambandet Kaupanger–Revsnes|Revsnes]] – rundt 20 kilometer vest for Lærdal.<ref>{{Kilde www|url=https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/2a68b93e-301d-4d27-a8cf-58f55ecb3819/|tittel=Dei første ferjesambanda i Sogn|besøksdato=2020-09-27|språk=no|verk=leksikon.fylkesarkivet.no|url-status=yes}}</ref> Rundt 1980 var den fremtidige stamveien planlagt Gudvangen-Lærdal med midlertidig ferjefritrase over Hol-Aurland. Den gangen ble det antatt at trasen ville gå fra Aurlandsvangen via Revsnes til Lærdalsøyri.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Sogn og Fjordane | isbn = 8205117721 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107511 | side = }}</ref>

I 1967 sto veien over fjellet over Lærdalstunnelen ferdig (Aurlandsfjellet). Denne fjellveien er vinterstengt, og var aldri planlagt som noen moderne, helårsåpen veiforbindelse. Den består til dels av smale gamle bygdeveier og har vært [[fylkesvei]] siden [[1987]]. I dag er fjellveien [[fylkesvei 5627]] (tidligere fylkesvei 243). 

Riksveien mellom Revsnes fergekai og Lærdal måtte stenges flere ganger årlig på grunn av ras.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/samferdsle/ferjene-i-lardal//1902/76699/|tittel=Ferjene i Lærdal - Allkunne|besøksdato=2020-09-27|språk=no|verk=www.allkunne.no}}</ref> I 1993 ble fergekaien på Revsnes lagt ned.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/var-pa-sykkeltur---sag-ulv-1.11783503|tittel=Var på sykkeltur - såg ulv|besøksdato=2022-10-30|dato=2014-06-18|fornavn=Tone Merete|etternavn=Lillesvangstu|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Dermed måtte E16-trafikken igjen ta ferge fra Lærdal, via [[Kaupanger]] og til Gudvangen. Veimyndighetene vurderte nye løsninger for en forbindelse mellom Gudvangen og Lærdal. Forskjellige linjevalg ble utredet i 1973, og da var «fjordlinja» om Revsnes eneste aktuelle alternativ. I 1987 begynte veikontoret i Sogn og Fjordane utredning av en rekke tunnelalternativer som alle ville resultere i tunneler lengre enn [[St. Gotthardtunnelen]] i Sveits. 

I 1993 gikk Lærdal og Aurland kommuner inn for linjen mellom Nyheim og Tønjum, som ville gi den lengste tunnelen – med en lengde på 24,5 km.<ref name=":1" /> I 1975 vedtok [[Stortinget]] at hovedveien mellom Oslo og Bergen skulle gå over [[Filefjell]]. I 1992 fulgte Stortinget opp dette, da de vedtok å legge [[Europavei 16 (Norge)|E16]] i tunnel mellom Lærdal og Aurland. Byggingen av tunnelen startet [[15. mars]] [[1995]] fra Aurlandssida. [[4. desember]] samme år begynte drivingen av et 2,1&nbsp;km langt tverrslag (sidetunnel) fra [[Tynjadalen]] i Lærdal. I [[1998]] begynte drivingen av tunnelen fra Håbakken. [[3. september]] [[1999]] var det gjennomslag, og tunnelen ble åpnet [[27. november]] [[2000]] av kong [[Harald V|Harald]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.fylkesarkiv.no/kl/detalj/?id=1326|tittel=Lærdalstunnelen - verdas lengste vegtunnel|besøksdato=2017-01-27|forfattere=Ese, Kristin|dato=2006|verk=|forlag=Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane|sitat=}}</ref> Selve tunnelen kostet 980 millioner kroner, mens hele anlegget kostet 1,08 milliarder 2000-kroner. Dette ga en pris på 40&nbsp;000 kroner per meter ferdig tunnel.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Kongen over tunneler|avis=Teknisk Ukeblad|url=https://www.tu.no/artikler/kongen-over-tunneler/272342|etternavn=|fornavn=|dato=15. desember 2000|side=99|sitat=Totalt har prosjektet kostet 1&nbsp;080 millioner kroner. Av dette har 100 millioner gått til daganlegget og 980 millioner til selve tunnelen}}</ref>

Lærdalstunnelen var siste ledd i en vintersikker forbindelse mellom Oslo og Bergen. Lærdalstunnelen tok over etter [[St. Gotthard-tunnelen]] i [[Sveits]] som verdens lengste veitunnel.<ref name="Kjolleberg_2014-03-14_NRK" /> Tunnelen har opptil 1400 meter overdekning med fjell og ble sikret med {{formatnum:200000}} fjellbolter. Det gikk med {{formatnum:50000}} [[kubikkmeter]] sprøytebetong i tunneltaket.<ref name=":0" /> Tunnelen ble drevet fra begge sider og det ble brukt satellittmåling kombinert med moderne landmåling for å sikre at man møttes rett inne i fjellet. Det ble noen få centimeter avvik.<ref name=":1" />

Utenfor åpningen av sidetunnelen i Tynjadalen ble steinmasse fra tunnelen deponert omkring 400 [[moh]]. Massedeponiet ble senere tilplantet. Fra Aurland ble 10&nbsp;km av tunnelen drevet, og det ga {{formatnum:900000}} kubikkmeter steinmasse. Av dette ble {{formatnum:700000}} kubikkmeter brukt til ny vei i Aurland, og resten ble brukt til diverse fyllinger langs fjorden.<ref name=":1" /> Sidetunnelen ga tunneldriverne mulighet til å drive Lærdalstunnelen fra et ekstra punkt, noe som forkortet byggetiden. Sidetunnelen har også hatt en viktig funksjon i forbindelse med ventilasjon i tunnelen, både under byggingen og i den ferdige tunnelen. To store vifter i krysset mellom hovedtunnelen, og sidetunnelen blåser forurenset luft ut i Tynjadalen.

Tunnelen ble oppgradert i 2015 med nye nødtelefoner og kameraovervåkning.<ref>{{Kilde avis|tittel=Andre fase i januar|avis=Sogn Avis|url=|etternavn=|fornavn=|dato=28. desember 2015|side=|sitat=}}</ref>

Etter åpningen av Lærdalstunnelen, ba [[Direktoratet for naturforvaltning]] om at [[riksvei 7]] over [[Hardangervidda]] skulle stenges om vinteren av hensyn til [[Fjellrein|villreinbestanden]] der.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/G1GAVB|tittel=Krever vinterstengt riksvei over Hardangervidda|besøksdato=2020-09-27|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/0pLXo/riksvei-7-kan-bli-vinterstengt|tittel=Riksvei 7 kan bli vinterstengt|besøksdato=2020-09-27|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> Forslaget ble møtt med motstand blant folk i [[Hemsedal]], som mente enda mer av tungtrafikken da ville velge [[riksvei 52]] over [[Hemsedalsfjella|Hemsedalsfjellet]]. Riksveien går blant annet gjennom [[Trøym|Hemsedal tettsted]].<ref>{{Kilde avis|tittel=- Villreinen toler open Rv. 7|avis=Bergens Tidende|url=|etternavn=|fornavn=|dato=24. september 2000|side=|sitat=}}</ref> Forslaget om å vinterstenge riksvei 7 ble senere forkastet. 

Etter at Lærdalstunnelen ga vintersikker, fergefri vei mellom Bergen og Østlandet, ble det også trukket inn i debatten om bygging av [[Hardangerbrua]] fordi også den ville gi ferjefri forbindelse til Østlandet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Trekkjer ikkje Hardangerbrua|avis=Bergens Tidende|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1. november 2005|side=|sitat=}}</ref>