Redigerer Låtefossen (avsnitt)

== Turisme ==
[[Fil:Hardanger Låtefossene - NB MS G3 0039 (cropped).jpg|thumb|left|Låtefossen med broens opprinnelige utseende, hvelvingene og isbryterne på nedre side ble skjult ved utvidelsen og forsterkingen i 1940. På knausen sees utsiktskafeen som det bare er ruiner igjen av.<ref name="vegminner" />]]
Låtefossen var et populært reisemål for engelske og tyske turister som besøkte [[Odda]] på 1800-tallet. For å komme til fossen ble turistene skysset med hest og karjol fra fjorden og opp langs [[Sandvinvatnet]] og videre opp Oddadalen til Låtefossen. Det var også en kafé med overnatting ved fossen. På sørsiden av fossen er det rester etter kafeen på knausen litt ovenfor riksveien. Dit ble det også anlagt en kjørevei i slyng langs berget.<ref name="Vethe">{{ Kilde bok | forfatter = Vethe, Norvald | utgivelsesår = 1999 | tittel = Vandring i gammal og ny tid: veg- og stadnamn i Odda kommune | isbn = 8299413028 | utgivelsessted = [Odda] | forlag = Odda mållag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072908153 | side = }}</ref><ref name="vegminner" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Opedal, Halldor O. (1895-1986) | utgivelsesår = 1980 | tittel = Turistferdsla i Hardanger før bilen kom: mest om skyssing med hest | isbn = 8290186215 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Norsk bokreidingslag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062108098 | side = }}</ref><ref name="Scheen">{{ Kilde bok | forfatter = Scheen, Erland  | utgivelsesår = 1963 | tittel = Utanlandske reiseskildringar frå Hardanger i førre hundreåret | utgivelsessted = [Nordheimsund] | forlag = [s.n.] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021906378 | side = }}</ref> Før industrialiseringen var hele Odda involvert i turistnæringen knyttet til fossene og Buerbreen. I 1905 hadde Odda ti hoteller, og omkring halvparten av utlendingene som besøkte Norge var innom Odda.<ref name="fosseland" />

De engelske og tyske turistene beskrev fossen og landskapet rundt som en sensasjon:<ref name="Scheen" />
{{sitat|Det er først når du står på ein liten bakke, der restauranten er bygd, at du får det rette utsynet over dette havet av skum, damp og sprøyt, for vassmengda ser du ikkje meir. Kvite vass-slør bylgjer over fossen og glimar og lynar i alle regnbogens fargar i solskinet. Men dette er ikkje alt: Rett imot desse tvidelte, gigantiske, utgamle fossane, stuper ein like fager, kvit, sløraktig, bylgjande masse, [[Espelandsfossen]], ut over ein loddrett bergvegg. Når du står på ein herleg grøn flekk i ein dei mest målande dalar i verda, og ser på Låtefossen, Skarsfossen og Espelandsfossen som helsar kvarandre, så er dette eit bilete som er for stort til å seia, og som det knapt finst maken til i heile Europa.|Therese Kracht i 1897<ref name="Scheen" />}}

Opovassdraget med Låtefossen var blant de 93 vassdrag som ble varig vernet i Verneplan I fra 1973.{{tr}} Av de berømte fossene i Hardanger er bare Låtefossen urørt. [[Vøringsfossen]], [[Tyssestrengene]] og [[Ringedalsfossen|Skjeggedalsfossen]] er regulert til vannkraft.<ref name="fosseland">{{ Kilde bok | forfatter = Welle-Strand, Erling | utgivelsesår = 1988 | tittel = De tusen fossers land | isbn = 8290103433 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nortrabooks | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102907082 | side = }}</ref>