Redigerer
Kyst
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Forskjellige typer av kyster == Sonen der land møter hav er kjent som kyst. En [[strand]] er et område med akkumulert sand eller singel på kysten.<ref name="Monkhouse291" /> Et nes er et land som stikker ut i havet og en større [[odde]] er kjent som en [[Kapp (landform)|kapp]]. Innrykk av en kystlinje, spesielt mellom to nes, er en [[Bukt|vik]], en liten bukt med et smalt innløp er en våg eller kil og en stor bukt kan bli referert til som en [[gulf]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Penguin Dictionary of Physical Geography|etternavn=Whittow|fornavn=John B.|utgiver=Penguin Books|isbn=978-0-14-051094-2}}</ref> Kystlinjer påvirkes av flere faktorer som styrken til bølgene som bryter inn, hvor bratt [[kontinentalmargin]] er, sammensetningen og hardheten til kystbergarten, helningen til offshoreskråningen og endringene i landnivået på grunn av landheving eller senkning. Normalt ruller bølger mot kysten med en hastighet på seks til åtte per minutt, og disse er kjent som konstruktive bølger da de har en tendens til å flytte materiale oppover stranden og har liten eroderende effekt. Stormbølger ankommer land i rask rekkefølge og er kjent som destruktive bølger fordi bølgeskummet beveger strandmateriale ut mot havet. Denne påvirkning gjør at sand og singel på stranden blir kvernet sammen og slipt. Ved høyvann har kraften til en stormbølge som slår mot foten av en klippe en knusende effekt ettersom luft i sprekker og huller komprimeres og deretter utvides raskt når trykket opphøres. Samtidig virker sand og småstein eroderende når de kastes mot klippene. Dette har en tendens til å undergrave klippen, og vanlige [[Forvitring|forvitringsprosesser]] som frostpåvirkning følger, og forårsaker ytterligere ødeleggelse. Gradvis utvikles en bølgeskåret plattform ved foten av klippen, og dette har en beskyttende effekt og reduserer ytterligere bølgeerosjon.<ref name="Monkhouse291">{{Kilde bok|tittel=Principles of Physical Geography|etternavn=Monkhouse|fornavn=F. J.|utgiver=Hodder & Stoughton|isbn=978-0-340-04944-0}}</ref> [[Skjærgård]] er kystområde med [[øy]]er, [[Holme (geografi)|holmer]] og [[skjær]] langsetter [[fastland]]ets kyst, kalt ''skjærgårdskyst''. I skjærgården bryter bølgene fra storhavet og skjermer kysten og eventuelle [[fjord]]er innenfor mot vær og vind.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041203039|tittel=Geografisk leksikon – For barn og ungdom|forfatter=Båsland, Harald og Hovland, Bjarne |forlag=Universitetsforl.|isbn=8200450694|side=19|utgivelsesår=1999}}</ref><ref>{{snl|skjærgård|Skjærgård}} (2019)</ref> [[Arkipel]] er et annet ord for samling av øyer. De fleste slike øysamlinger er dannet av fortidens vulkanutbrudd, men også på grunn av erosjon, sedimentære avsetninger, økt havnivå eller andre geologiske prosesser.<ref>{{Kilde www | url= https://oceanservice.noaa.gov/facts/archipelago.html | forfatter= | tittel= What is an archipelago? | besøksdato= 25. august 2024 | utgiver= National Oceanic and Atmospheric Administration| arkiv_url= | dato = 16. juni 2024}}</ref> Materiale som rives løst fra kysten havner til slutt i havet. Her er den utsatt for slitasje ettersom strømmer som flyter parallelt med kysten skurer ut kanaler og transporterer sand og småstein bort fra opprinnelsesstedet. Sediment fraktet til havet av elver legger seg på havbunnen og forårsaker at det dannes [[Delta (landform)|deltaer]] i elvemunninger. Alle disse materialene beveger seg frem og tilbake under påvirkning av bølger, tidevann og strømmer.<ref name="Monkhouse291"/> Mudring fjerner materiale og utdyper kanaler, men kan ha uventede effekter andre steder på kysten. Myndigheter anstrenger seg for å forhindre oversvømmelse av landet ved å bygge [[Molo|bølgebrytere]], sjøvegger, [[Dike|diker og skjær]] og andre installasjoner som forsvar. For eksempel er [[Thames Barrier|Themsen Barrier]] konstruert for å beskytte London mot stormflo,<ref>{{Kilde avis|tittel=Thames Barrier engineer says second defence needed|url=https://www.bbc.co.uk/news/uk-england-london-20904885|avis=BBC News|dato=5. januar 2013|besøksdato=19. august 2024}}</ref> mens kollapsen av dikene rundt [[New Orleans]] under [[orkanen Katrina]] skapte en humanitær krise i USA.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter