Redigerer Kyrene (avsnitt)

== Historie ==
=== Greske tid ===
[[Fil:Silphium.jpg|thumb|left|Den medisinske urten ''[[silfion]]'' var en av byens viktigste eksportvarer, inntil den ble overbeskattet. Her er et knippe av urten preget på byens mynt]]
Kyrene ble grunnlagt i 630 f.Kr. som en bosetning av [[grekere]] fra den greske byen [[Oldtidens Thera|Thera]] på øya Thera (dagens [[Santorini]]), tradisjonelt ledet av [[Battos I av Kyrene|Battos I]] ved et sted som lå rundt 16&nbsp;km fra byens havn, [[Apollonia (Kyrenaika)|Apollonia]] (Marsa Sousa). Kyrene ble raskt den fremste byen i antikkens Libya og etablerte handelsforbindelser med alle de greske byene ved [[Middelhavet]]. Den nådde høyden av sin blomstringstid under egen konge på 400-tallet f.Kr. Ikke lenge etter 460 f.Kr. ble den en [[republikk]]. I 413 f.Kr. under [[Peloponneskrigen]] forsynte Kyrene de [[sparta]]nske styrkene med to [[trirem]]er og [[los]]er.<ref>[[Thukydid]]es: ''The Peloponnesian War'' (The Landmark Thucydides edition, Robt. B. Strassler, red), Touchstone, New York, 1998, sec.7.50</ref> Etter [[Aleksander den store]]s død i 323 f.Kr. ble republikken underlagt [[ptolemeerdynastiet]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Det var også sete for [[kyreneikere]], en berømt [[filosofi]]sk skole på 200-tallet f.Kr., grunnlagt av [[Aristippos fra Kyrene|Aristippos]], en disippel av [[Sokrates]]. Det ble kalt for «Afrikas Athen».<ref>[http://www.temehu.com/Cities_sites/cyrene-cyrenaica.htm Temehu], kart</ref><ref>[http://www.youtube.com/watch?v=pWryj7QgRvY «Global Treasures: Cyrene»], YouTube</ref><ref>[http://www.iep.utm.edu/aristip «Aristippus»], oppslagsord i ''Internet Encyclopedia of Philosophy''</ref>

[[Ophellas]], en general som okkuperte byen i navnet til [[Ptolemaios I Soter]] av Egypt, styrte byen nær uavhengig fram til sin død da Ptolemaios' svigersønn [[Magas av Kyrene|Magas]] ble gjort til guvernør for området. I 276 f.Kr. kronet Magas seg selv som konge og erklærte uavhengighet. Han giftet seg med datteren til kong [[Antiokos I Soter]] for å kunne opprette en allianse med [[Selevkideriket]] slik at han kunne invadere Egypt fra vest mens Antiokos angrep de egyptiske stillingene i Midtøsten. Invasjonen var mislykket da Magas måtte avbryte invasjonen grunnet interne stridigheter og etter hans død i 250 f.Kr. ble byen igjen underlagt ptolemeerne. [[Kyrenaika]] ble en del av ptolemeernes Egypt og styrt fra [[Alexandria]]. Det ble et romersk område i 96 f.Kr. da [[Ptolemaios Apion]], den siste greske konge av Kyrenaika, lot [[Roma]] arve sitt rike. I 74 f.Kr. ble området formelt omgjort til en [[romersk provins]].

=== Romersk tid ===
[[Fil:Coin cyrenaica.jpg|thumb|Mynter fra Kyrene, ca. 322-313 f.Kr.]]
Beboerne av Kyrene ved tiden til Sulla, ca 85 f.Kr., var delt i fire samfunnsklasser: borgere, bønder, utenlandske innbyggere og [[Jøder|jødisk minoritet]]. Herskeren av byen, [[Ptolemaios Apion]], lot Roma være hans arving da han var barnløs, men beholdt byen som selvstyrt. [[Plutark]] beskrev i sitt verk ''De mulierum virtutibus'' («Om kvinners dyd») hvordan Nicocrates, [[tyrann]]en av Kyrene, ble avsatt og drept av sin hustru [[Aretafilia]] en gang rundt år 50 f.Kr. Hun ble tvunget til å gifte seg med ham etter at han hadde drept hennes egentlige ektefelle.<ref>Plutark: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Moralia/Bravery_of_Women*/B.html ''De Mulierum Virtutibus''] (Loeb Classical Library, Plutarch III) 1931.</ref>

I 74 f.Kr. ble Kyrene gjort til en [[romersk provins]], men mens den jødiske befolkningen hadde hatt like rettigheter under ptolemeerne, ble de fra denne tiden stadig mer undertrykt av den langt større greske befolkningen. Spenningene økte til et klimaks da jødene gjorde opprør under keiser [[Vespasian]] i den første romersk-jødiske krigen i [[66]]-[[73]] e.Kr., og særlig under [[Trajan]] i kitoskrigen i årene [[115]]–[[117]]. Opprøret ble slått ned av [[Marcius Turbo]], men ikke før et stort antall mennesker hadde blitt drept.<ref>[[Dio Cassius]], lxviii. 32</ref> I henhold til kirkehistorikeren [[Eusebius av Cæsarea]] førte utbruddet av vold til at Libya ble avbefolket i en slik grad at noen få år senere ble nye kolonier etablert her av keiser [[Hadrian]] for bare å opprettholde levedyktigheten av en fortsatt bosetning.

En berømt hodeløs marmorstatue, «Venus av Kyrene», som representerte romerske gudinnen [[Venus (gudinne)|Venus]], er en romersk kopi av en gresk original av [[Afrodite]], og ble oppdaget av italienske soldater i [[1913]]. Den ble fraktet til [[Roma]] hvor den ble værende fram til [[2008]] da den ble levert tilbake ved at den italienske statsministeren [[Silvio Berlusconi]] hadde møte med den libyske lederen [[Muammar al-Gaddafi]] og signerte en «vennskap og samarbeidsavtale».<ref>[https://plone.unige.ch/art-adr/cases-affaires/venus-of-cyrene-2013-italy-and-libya «Venus of Cyrene – Italy and Libya»]</ref><ref>[http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/miscellanea/museums/venuscyrene.html «Venus of Cyrene»]</ref><!-- Mon tro hva som har skjedd med statuen senere -->

=== Grunnlaget for framgang ===
[[Fil:Cyrene8.jpg|thumb|Ruinene av Kyrene, 2010.]]
[[Fil:CireneAgoràMonVittoriaNavale1999.jpg|thumb|Levningene seiersmonument i agora.]]
Kyrenes fremste lokale eksport gjennom det meste av sin tidligste historie var den [[medisin]]ske urten ''[[silfion]]'' eller ''silphium'' (en ''[[Ferula]]''-art, tilhørende [[skjermplantefamilien]]), som ble benyttet som et [[abort]]fremkallende middel.<ref>{{Kilde www |url=http://www.sisterzeus.com/Silphio.htm |tittel=The Ancient World's «Birth Control Pill»: Silphion Ferula species |besøksdato=2013-12-15 |arkiv-dato=2012-12-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121203082220/http://www.sisterzeus.com/Silphio.htm |url-status=yes }}</ref><ref>[http://gernot-katzers-spice-pages.com/engl/Silphion.html «Silphion»], Gernot Katzers Spice Pages</ref> [[Arkesilaos II av Kyrene|Arkesilaos II]] (ca 568–550 f.Kr.) er avbildet på en [[Lakonisk vasemaleri|lakonisk kopp]] (i dag i [[Cabinet des Médailles]], [[Paris]]) i svart og rød kappe mens han overvåker vekt og lasting av silfon, pakket i skinn, klart for eksport.<ref name="Lykoudis">Lykoudis, Maria: [http://www.hort.purdue.edu/newcrop../Hort_306/reading/Reading%2017-1.pdf «In Search of Silphion»] (PDF)</ref> «Battos' silfion» ble et fast gresk uttrykk for ekstrem rikdom med henvisning til [[Battos I av Kyrene|Battos I]], den første konge av Kyrene. Urten ble avbildet på de fleste mynter fra Kyrene, og var bokstavelig verd sin vekt i [[sølv]]. Den var underlagt kongelig monopol og utgjorde byens rikdom og stolthet. Det var slik etterspørsel etter silfion at det ble høstet til utryddelse; og i sammenheng med kommersiell konkurranse fra [[Kartago]] og [[Alexandria]] førte til det til nedgang i byens handel. Ved [[100-tallet]] e.Kr. kunne [[Plinius den eldre]]<ref>Plinius den eldre: ''Naturalis Historia'', 23–79</ref> rapportere at bruken av silfion, som han kaller for ''laser'', ville være en «endeløs oppgave å nedtegne». Allerede i Plinius' tid var urten blitt sjelden og allerede utryddet århundret etter. En illeluktende slektning av silfion, kjent som ''[[Dyvelsdrek|asafoetida]]'', eksisterer og benyttes den dag i dag for medisinsk bruk og som [[krydder]] i matlaging, særlig i [[Midtøsten]] og [[India]].<ref name="Lykoudis" />

=== Nedgang ===
Kyrene med sin havn i [[Apollonia (Kyrenaika)|Apollonia]] (dagens Marsa Susa) forble et viktig urbant senter fram til [[jordskjelv]]et i [[262]] som ødela helligdommen til [[Demeter]] og [[Persefone]] og biblioteket. Etter ødeleggelsen fikk keiser [[Claudius II|Claudius Gothicus]] gjenoppbygget Kyrene, omdøpte det samtidig etter seg selv som Claudiopolis, men restaureringen var svak og vaklende. Naturkatastrofer og gjennomgående økonomisk nedgang førte til byens undergang, og i [[365]] kom ytterligere et stort jordskjelv som ødela de allerede magre håpene om en framtid. Den romerske historikeren [[Ammianus Marcellinus]] beskrev byen på 300-tallet som et forlatt sted, og biskop [[Synesios fra Kyrene|Synesios]] som selv kom fra Kyrene, beskrev den på begynnelsen av det påfølgende århundret som en omfattende [[Ruiner|ruin]] herjet av [[nomade]]r. Til sist ble restene av byen erobret av [[araberne]] i [[643]], men da var det lite igjen av de en gang velstående romerske byene i nordlige Afrika. Ruinene av Kyrene er i dag lokalisert i nærheten av den moderne landsbyen [[Shahhat]]. Et delvis ikke utgravd [[Zevs]]tempel ble rasert i [[1978]] på [[Muammar al-Gaddafi]]s ordre.