Redigerer Kyoto-avtalen (avsnitt)

== Forpliktelser i de ulike land ==
Avtalen innebar at 37 [[industriland]]s utslipp av [[klimagass]]er skulle reduseres med 5,2&nbsp;% i forhold til 1990-nivå i perioden 2008&ndash;2012. Protokollen innebar blant annet at [[Den europeiske union|EU]] skulle senke sine utslipp med 8&nbsp;%, [[USA]] med 7&nbsp;%, og [[Japan]] med 6&nbsp;%.

For at avtalen skulle tre i kraft, krevdes at minst 55 land, med 55&nbsp;% av utslippene av [[karbondioksid]] i 1990, [[ratifisering|ratifiserte]] den.

=== USA ===
[[USAs senat]] stemte enstemmig mot Kyoto-avtalen under president [[Bill Clinton]]. I mars 2001 erklærte president [[George W. Bush]] at USA ikke skulle ratifisere protokollen, fordi det kunne skade amerikansk næringsliv. I tillegg mener USA at det er urettferdig at land med så stor utslippsvekst som [[India]] og [[Kina]] ikke omfattes av utslippsreglene.

=== Russland ===
Russlands president [[Vladimir Putin]] underskrev Kyoto-protokollen i november 2004. Kyoto-avtalen trådte dermed i kraft 16. februar 2005, etter å ha blitt ratifisert av 127 land.

=== Norge ===
Norge fikk som følge av forhandlingene om Kyoto-protokollen mulighet til å øke sine utslipp med 1 % fra 1990-nivå. Fra 1990 til 2010 økte drivhusgassutslippene med 8 %. Det er verdt å merke seg at omregning til CO<sub>2</sub>-ekvivalenter skjuler en betydelig reduksjon i utslipp av lystgass fra industrien. De samlede utslippene av klimagassen CO<sub>2</sub> har i perioden økt med anslagsvis 30 %, og var høyere i 2010 enn i noe annet år siden målingene startet i 1973.<ref>[http://www.ssb.no/emner/01/04/10/klimagassn/ SSB]</ref> 

Norges tildelte kvotemengde er 250,6 millioner tonn [[CO2-ekvivalent|CO<sub>2</sub>-ekvivalenter]] for femårsperioden 2008–12. Det er i gjennomsnitt 50,1 millioner tonn per år. I 2008, Kyoto-protokollens første gjeldende år, slapp Norge ut 54,3 millioner tonn CO<sub>2</sub>e. For 2009 var tallet 51,7, etter en reduksjon som en følge av den internasjonale økonomiske krisen. I 2010 var utslippet 54,3 millioner tonn. I 2011 var utslippet 53,3 millioner tonn. I 2012 var utslippet 52,9 millioner tonn. Totalt utslipp over femårsperioden var 266,5 millioner tonn CO<sub>2</sub>-ekvivalenter.<ref>{{kilde www |url=https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?MainTable=UtslippKlimaEkvAktN&CMSSubjectArea=natur-og-miljo&KortNavnWeb=klimagassn&checked=true |tittel=Utslipp av klimagasser. Tabell: 08940: Klimagasser, etter kilde, energiprodukt og komponent |utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]] |besøksdato=17. november 2013}}</ref>

Norge valgte å oppfylle forpliktelsen med 10 prosent gjennom [[klimakvote|kvotekjøp]].

Sammen med EU og 37 andre land har Norge påtatt seg utslippsforpliktelser også i Kyotoprotokollens andre periode. 2013-2020 skal Norge begrense de gjennomsnittlig årlige utslippene av klimagasser til 84 prosent av utslippene i 1990. Dette er i tråd med det overordnede målet med 30 prosent utslippsreduksjon innen 2020.<ref>{{kilde www |url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/klima/internasjonale-klimaforhandlinger/forhandlinger-under-fns-klimakonvensjon.html?id=731778 |tittel=Forhandlinger under FNs Klimakonvensjon (UNFCCC) |utgiver=[[Miljøverndepartementet]] |besøksdato=17. november 2013}}</ref>

Innenlandske utslippsreduksjoner kan etter Kyotoavtalens § 17 ''suppleres'' med kvotekjøp i utlandet. Utslippskuttene i utlandet vil da bestå i skogplanting, bygging av fornybar energi samt energieffektiviseringstiltak. Å ''utelukkende'' basere seg på kvotekjøp er dermed ikke forenlig med Kyotoavtalen.