Redigerer Kybele (avsnitt)

== Kultopprinnelse og utvikling ==
[[File:Ankara Muzeum B19-36.jpg|thumb|«Sittende kvinne fra Çatalhöyük», ca. 6 000 f.Kr.]]
=== Anatolia ===
Kyble kan ha utviklet seg fra anatolisk modergudinne i henhold til en type funnet ved [[Çatal Höyük]], datert til rundt 5000-tallet f.Kr.<ref>Med referanse til Kybeles opprinnelse og forløpere, se Takács, S.A. (1996): «A terracotta statuette of a seated (mother) goddess giving birth with each hand on the head of a leopard or panther» i: ''Cybele, Attis and related cults: essays in memory of M.J. Vermaseren'', s. 376.</ref> Denne korpulente, fruktbare modergudinnen synes å føde sittende på en trone med to armlener bestående av kattehoder. I frygisk kunst var Kybelekultens attributter ledsagende løver, en rovfugl, og en liten vase for hennes drikkeoffer eller andre offergaver på 700-tallet f.Kr.<ref>Simpson, Elizabeth (1996): «Phrygian Furniture from Gordion» i: Herrmann, Georgina (red.): ''The Furniture of Ancient Western Asia'', Mainz, s. 198–201.</ref>

Inskripsjonen ''matar kubileya'' ved en frygisk helligdom uthogd i fjellet, datert til første halvdel av 500-tallet f.Kr., er vanligvis lest som «mor av fjellet», en lesning som er støttet av oldtidens kilder,<ref>Roller (1999), s. 67–68. Dette erstatter den opphavelige meningen av «Kybele» med «hun av håret»: se Haspels, C.H.E. (1971): ''The Highlands of Phrygia'', I 293 no 13, notert i Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', III.3.4, notene 17 og 18.</ref> og i overensstemmende med Kybele som en hvilken som helst av tilsvarende titulære gudinner, hver av dem kjent som «moder» og tilknyttet særskilte anatoliske fjell eller andre lokaliteter:<ref>Motz (1997), s. 115.</ref> en gudinne således «født fra stein».<ref>Johnstone, i Lane (1996), s. 109.</ref>

Den tidligste referansen til Kybeles navn kan ha vært Kubaba, eller Kumbaba, noe som henviser til Humbaba, som var vokter av skogen i [[Gilgamesj|legenden om Gilgamesh]], som er verdens eldste nedskrevne myte fra Sumer 2500 f.Kr.

Kybele er den eneste kjente gudinne for oldtidens Frygia,<ref>Roller (1999), s. 53.</ref> og var antagelig den øverste guddommen for den frygiske stat. Hennes navn og utviklingen av de religiøse praksiser assosiert med henne kan ha vært påvirket av kulten til den til den hurrittiske gudinnen Hebat, samt til den guddommeliggjorte [[sumer]]iske dronningen [[Kubaba]], også kjent på sumerisk som Kug-Bau, som er den eneste dronningen i den ''sumeriske kongelisten''.

[[Kubaba]] skal ifølge kongelisten, som hevder at hun skal ha vært ølbrygger før hun ble monarkist, ha regjerte i 100 år – i tidlig dynastisk III periode i sumerisk historie (2500-2330 f.Kr.). Det har blitt foreslått at hun representerer den historiske figuren bak ølbryggeren Siduri fra fortellingen om Gilgamesh.<ref>Kubaba var dronning av [[Kisj]]s tredje dynasti. Hun ble dyrket ved [[Karkemisj]], og hennes navn på gresk ble framstilt som ''Kybebe''. Motz (1997), s. 105–106 mener dette er den mest sannsynlige kulden for ''kubilya'' (sammenlign Roller (1999), s. 67–68, hvor kubileya = fjell).</ref>

Den greske geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] skrev om en [[Magnesia ad Sipylum|magnesiansk]] (= lydisk) kult for «gudenes mor», viss bilde var uthogd i fjelltopp på fjellet [[Sipylos]], på 200-tallet e.Kr. Dette var antatt å være det eldste bevarte bildet av gudinnen, og ble tilskrevet den legendariske figuren [[Broteas]].<ref>Pausanias: ''Description of Greece'': «the Magnesians, who live to the north of Spil Mount, have on the rock Coddinus the most ancient of all the images of the Mother of the gods. The Magnesians say that it was made by Broteas the son of Tantalus.» Bildet var antagelig hettittisk i opprinnelse; se Roller, (1999), s. 200.</ref> Den gigantiske levningen av en slik figur er fortsatt ved Sipylos, skjønt den mangler inskripsjoner og er i stor grad erodert. Denne er i overensstemmelse med senere representasjoner av en sittende Kybele med en ledsagende løve under hver arm.

Ved [[Pessinos]] i Frygia tok modergudinnen, identifisert av grekerne som Kybele, form av en stor stein av svart meteorittjern,<ref>Summers, i Lane (1996), s.364.</ref> og kan bli assosiert med eller identisk med [[Agdistis]], fjellguddommen i Pessinos.<ref>Schmitz, Leonard, i Smith, William (1867): ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', s. 67. [http://nlp.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DA%3Aentry+group%3D9%3Aentry%3Dagdistis-bio-1 Lenke til perseus.org] {{Wayback|url=http://nlp.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DA%3Aentry+group%3D9%3Aentry%3Dagdistis-bio-1 |date=20150605071716 }}. Roller (1994), s. 248–256, foreslår «Agdistis» som Kybeles personlige navn ved Pessinos.</ref>

Ingen samtidig tekst eller myter har overlevd som bevitner det opprinnelige karakteren og vesenet til Kybeles frygiske kult. Bilder og [[ikonografi]]en i gravsammenhenger, samt det allestedsnærværende i hennes frygiske navn ''Matar'' («Mor»), antyder at hun var en mekler eller forbindelse mellom «grensene av det kjente og det ukjente»; det siviliserte og det ville, verden til de levende og til de døde.<ref>Roller (1999), s. 110–114.</ref>

At hun forbindes med hauker, løver og steinen i Anatolias fjellrike villmark, synes å karakterisere henne som landets mor i landets naturlige tilstand, og med makt til å beherske, endre eller mildne dets latente villskap, og til å kontrollere dets potensielle trusler mot et bosatt, sivilisert liv. Behovet for å temme eller utnytte hennes makt førte til at hun ble installert som beskyttende skytsgudinne av byen ved dens elite, muligens samstemmig med en form for herskerkult.

Denne forbindelsen er meget sannsynlig i [[Frygia]], eller muligens i nordlige Anatolia hvor en kult for Kybele i Lydia kan ha hatt forbindelser til den delvis legendariske kong [[Midas]] og kan ha fungert som støttespiller av hennes kult, som en med-guddom ved Midas' død, den halvgud, eller hennes gemal.<ref>Roller (1999), s. 69ff.</ref>

For å vise hennes rolle som en beskytter av byene, eller [[Polis|bystatene]], var hun tidvis vist med en ''murkrone'', noe som representerte byenes forsvarsmurer.<ref>Takacs, i Lane, s. 376</ref> På samme tid, hennes makt var oversanselig overfor enhver form for politisk bruk og talte direkte til gudinnens tilhengere i alle respekter av livet.<ref>Özkay, Vecihi (1997): «The Shaft Monuments and the ''Taurobolium'' among the Phrygians» i: ''Anatolian Studies'', Vol. 47, s. 89-103, British Institute at Ankara. Sitat: «transcended any purely political usage and spoke directly to the goddess' followers from all walks of life».</ref>

En del frygisk sjaktmonumenter antas å ha vært benyttet til [[drikkoffer]] og blodoffer for Kybele, kanskje flere århundrer før den gropen eller graven benyttet i hennes ofringene i ''[[Taurobolium]]'' (okseofringer) og ''[[Criobolium]]'' (bukkofringer) i løpet av [[romersk]] [[Det romerske keiserriket|keisertid]].<ref>Özkay, Vecihi (1997): «The Shaft Monuments and the 'Taurobolium' among the Phrygians» i: ''Anatolian Studies'', Vol. 47, s. 89-103, British Institute at Ankara.</ref> Over tid ble hennes frygiske kulter og ikonografi endret og tilpasset hennes utenlandske tilhengere, først grekerne og senere romerne.
[[Fil:KybeleStatue19thCenturyPostcardMountSipylusManisaTurkey.jpg|thumb|upright|left|Den eroderte fjellstatuen av Kybele på fjellet Sipylos. Fransk postkort.]]
=== Hellas ===
[[Fil:AGMA Cybèle.jpg|thumb|upright|Sittende Kybele innenfor en ''naiskos'' (300-tallet f.Kr., Museet for antikkens agora i Athen)]]
Fra rundt 500-tallet f.Kr. ble kulter for den anatoliske modergudinnen introdusert fra Frygia og til etnisk greske kolonier i vestlige Anatolia, det greske fastlandet, øyene i [[Egeerhavet]] og til de vestlige koloniene i [[Magna Graecia]] ([[Sicilia]] og sørlige [[Italia]]). Grekerne kalte henne for ''Mātēr'' eller ''Mētēr'' («Mor»), eller fra tidlig på 400-tallet f.Kr., ''Kubelē''; hos [[Pindar]]os er hun «herskerinne Kybele, moderen».<ref>Roller (1999), s. 125, siterer Pindaros, fragment 80 (Snell), ''[[Despoina]] Kubela Mātēr'' ([δέσπ]οιν[αν] Κυβέ[λαν] ματ[έρα]).</ref>

[[Walter Burkert]] plasserer henne blant «utenlandske guder» i gresk religion, en kompleks kvinnefigur som kombinerer den [[Minoisk kultur|minoisk]]-[[Mykensk kultur|mykenske]] tradisjon med den frygiske kult importert direkte fra Anatolia.<ref>Burkert (1985), ''Greek Religion'', section III.3,4 s. 177.</ref>

I Hellas, som i Frygia, var hun en «herskerinne av dyrene» ''(Potnia Therōn)'',<ref>Roller (1999), s. 135; ''Potnia Theron'' (Πότνια Θηρῶν) kan tidvis bli funnet i antikke kilder, men er tidvis en akademisk slutning trukket fra ikonografien.</ref> med hennes herredømme over den naturlige verden uttrykt av løvene som flankerer henne, ligger i hennes fang, eller som trekker hennes vogn. Grekerne lot henne med letthet assimileres til den eksisterende minoisk-greske jordmodergudinnen [[Rhea (mytologi)|Rhea]], «gudenes mor», og Kybele kan ha arvet denne gudinnens rustikke, ekstatiske ritualer.

Som et eksempel på den henførte moderskapet ble hun delvis assimilert til korngudinnen [[Demeter]], og hennes fakkelbelyste prosesjon som var vesentlig for denne gudinnen i letingen etter hennes tapte datter [[Persefone]].<ref>Roller (1999), s. 170 - 176.</ref>

Som med andre guddommer vurdert som utenlandske introduksjoner ble spredningen av Kybeles kult fulgt av konflikter og kriser. [[Herodot]]os sier at da [[Anakarsis]] kom tilbake fra [[Skytia]] etter en reise og samlet kunnskap for grekerne på 500-tallet f.Kr., hans bror, den skytiske kongen, fikk ham henrettet for å ha blitt med i kulten.<ref>Johnstone, P.A., i Lane (1996), siterer Herodotos, ''Historier'', 4.76-7.</ref>

I den athenske tradisjon ble byens [[metroon]] grunnlagt rundt 500 f.Kr. Dette for å blidgjøre Kybele, som etter hadde bidratt med et [[pest]]utbrudd da en av hennes omvandrende prester hadde blitt drept, mens han misjonerte for hennes kult. Denne redegjørelsen kan ha vært en senere oppfinnelse for å forklare hvorfor en offentlig bygning ble dedikert til en importert guddom, da dens tidligste kilde er ''Hymne til gudenes mor'' av den [[romersk]] keiser [[Julian den frafalne|Julian]] fra 362 e.Kr.<ref>Roller (1999), s. 162-167; Roscoe, s. 200; Robertson, i Lane, s. 258.</ref> Hennes kulter ble ofte finansiert privat framfor av [[polis]],<ref>Burkert, ''Greek Religion'', 1985, seksjon III.3,4 s. 177. Se også Roller (1999), s. 140-144.</ref> og hennes «fargerike og kraftfulle karakter» og forbindelse med villmarken satte henne i en særstillingen i henhold til de [[De tolv olympiske guder|olympiske]] gudene.<ref>Roller, L., i Lane (1996), s. 306. Se også Roller (1999), s. 129, 139.</ref>

[[Fil:AiKhanoumPlateSharp.jpg|thumb|left|Kybele i sin vogn trukket av løver mot en votivofring (høyre). Over solguden og himmelske objekter. Plakett fra [[Ai-Khanoum]], [[Baktria]] ([[Afghanistan]]), 100-tallet f.Kr.]]
Kybeles tidlige greske bilder er små [[Votivgave|votivrepresentasjoner]] av hennes monumentale bilder som var hogd ut av fjellene i Frygia. Hun står alene innenfor en ''[[naiskos]]'' som representerer hennes tempel og tempelets dør, og er kronet med en ''polos'', en høy, sylindrisk hatt. En lang, flytende ''[[khiton]]'' dekker hennes skuldre og rygg. Hun er tidvis vist med løver som ledsagere. Rundt 400-tallet f.Kr. opprettet skulptøren [[Agorakritos]] en helt og holdent gresk og innflytelsesrik framstilling av Kybele som ble plassert i Athens [[agora]]. Den viser henne sittende på en trone med en løve som ledsager, og med en ''[[tympanon]]'', en håndtromme som var en gresk introduksjon til hennes kult og som ble et framtredende trekk i kultens senere utvikling.<ref>Roller (1994), s. 249.</ref>

For grekerne var tympanonen en markør for en utenlandsk kult, passende for Kybeles riter, hennes nær tilsvarighet [[Rhea (mytologi)|Rhea]] og til [[Dionysos]]. Kun at Kybele holder tympanonen selv. I greske myter kan en forbindelse mellom Kybele og Dionysos ikke være datert tidligere enn til 100-tallet f.Kr.: i ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' er det sagt at Kybele kurerte Dionysos for hans galskap.<ref>Roller (1999), s. 157.</ref> Deres kulter delte imidlertid flere karaktertrekk: den utenlandske guddom som ankommer i en stridsvogn, trukket av store, eksotiske kattedyr (Dionysos av [[Tiger|tigre]], Kybele av [[løve]]r), fulgt av heftig musikk og en ekstatisk følge av eksotiske utlendinger og folk fra de lavere samfunnsklasser. Ved slutten av 100-tallet f.Kr. hadde deres riter i Athen og andre steder i Hellas blitt tidvis kombinert; [[Strabon]] merker seg at Rhea-Kybeles populære riter i Athen kan bli holdt i forbindelse med Dionysos' prosesjoner.<ref>Strabon: ''Geografika'', bok X, 3:18; se også den tidligere [[Evripides]], ''[[Bakkantinnene]]'', 64-186, og [[Pindar]]os, ''Dithyramb'' II.6 - 9.</ref> Som Dionysos ble Kybele vurdert som å ha et særskilt ikke-gresk temperament,<ref>Roller (1994), s. 253.</ref> som på samme tid ble både omfavnet og «holdt på armlengdes avstand» av grekerne.<ref>Roller (1999), s. 143.</ref>

I kontrast til hennes offentlige rolle som byenes beskytter, var Kybele også en [[Mysteriereligion|mysteriekult]], private ritualer med en [[Ktoniske guder|ktonisk aspekt]] forbundet til heltekulter og eksklusive til de som hadde gjennomgått innvielse, skjønt det er uklart hva Kybeles initieringer kan ha vært.<ref>Roller (1999), s. 225-227.</ref> Relieffer viser henne sammen med unge kvinnelige og mannlige ledsagere med fakler, og beholdere for renselse. Litterære kilder beskriver muntre sammenkomster med høy trommemusikk fra tympanoner, kastanjetter, [[cymbal]]er og fløyter, og til heftig «frygiske danser», kanskje en form for sirkeldans av kvinner og til brølet av den «vise og legende musikken til gudene».<ref>Roller (1999), s. 149 - 151 og fotnoter 20 - 25, siterer [[De homeriske hymnene|''Homerisk hymne'']] 14, Pindaros, ''Dithyramb'' II.10 (Snell), Evripides, ''Helena'', 1347; ''Palamedes'' (Strabon 10.3.13); ''Bacchae'', 64 - 169, Strabon 10.3.15 - 17 et al.</ref>

Sammensmeltning med Rhea førte til Kybeles tilknytninger til ulike mannlige halvguder som tjenestegjorde for Rhea som ledsagere eller som voktere av hennes sønn, barnet [[Zevs]] da han lå skjult i en grotte på [[Kreta]] etter fødselen. I kultbegreper synes de å ha fungert som meklere eller formidlere mellom gudinnen og de jordiske tilhengerne, og da gjennom [[drøm]]mer, opphøyde transer (henrykkelsestilstand), eller ekstatiske sang og dans. De omfattet bevæpnede [[korybanter]] som danset rundt Zevs og klasket og slo på sine skjold for å muntre ham; deres antatte frygiske tilsvarigheter som kom med lignende ville og krigerske musikk, dans og sang, og [[Daktyl (mytologi)|daktyler]] og [[telekiner]], [[magi]]kere som var assosiert med kunsten av metallarbeid.<ref>Roller (1999), s. 171, 172 (og notene 110 - 115), 173.</ref>

=== Kybele og Attis ===
[[Fil:Attis Altieri Chiaramonti Inv1656.jpg|thumb|upright| Attis med frygisk lue som framfører en kultisk dansk. Romersk keiserrike.]] 
Mange av kybeles kulter omfattet ritualer til den frygiske guden Attis, eller Atys, en guddommelig gemal og kastrert hyrde viss kult begynte i Dindymon (dagens Murat Dağı i Gediz, Kütahya) rundt 1250 f.Kr. Han var opprinnelig en lokal semi-guddom i Frygia assosiert med den store frygiske handelsbyen Pessinos, som lå i ly av fjellet Agdistis. Fjellet var personifisert som en ''daimon'', som utlendinger assosierte med Kybele.

Kybeles fremste mytografiske fortellinger knyttes til hennes forhold med [[Attis]] som er beskrevet av antikke greske og romerske kilder og kulter som hennes unge make, og som en frygisk guddom. Han var guddom for fødsel-død-gjenfødsel, og var både sønnen og elskeren til modergudinnen Kybele. Han var også hennes sjefsevnukk og fører av hennes løvedrevne vogn. Hans prester var evnukker, Galli, menn som har testikler som siden barndommen ikke produserer hormoner, eller en kastrert mann eller gutt.

Attis var vegetasjonens gud, og representerer via hans selvlemlestelse, død, og gjenoppstandelse fruktene av jorden, som dør om vinteren kun for så å gjenoppstå om våren. Attis ble feiret med en stor vårfest omkring temaet sorg og gjenfødsel. I mytologien beskrives Cybeles kjærlighetsforhold til Attis. I en fortelling blir det beskrevet hvordan Attis kastrerer seg selv og forblør under et pinjetre for til slutt selv å forvandles til et eviggrønt pinjetre.

Attis er blant annet beslektet med den armenske guden Ara, mesopotamiske Dumuzi, en guddom i sumerisk mytologi på akkadisk kalt for Tammuz, den egyptiske Osiris, den semittiske Adad, også kjent som Hadad, eller Adonis, den kypriotiske Gauas, eller Aos, og den etruskiske Atunis, hvorav alle er guddommer av liv-død-gjenfødelse og vegetasjon.

Adonis, som i eldre tider noen ganger portrettert som solgud og viss navn har betydningen «trofast» eller «ekte sønn», er et gresk låneord fra det semittiske, eller fønikiske, ordet adon, som har betydningen «herre», og som er beslektet med Adonai, et av navnene som er benyttet til å referere til Gud i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som fortsatt blir benyttet i jødedommen den dag i dag.

Adonis var sønn av Myrrha og hennes far Kinyras. Myrrha ble forvandlet til et myrratre og den romerske fødselsgudinnen Lucina hjalp treet å føde Adonis. Stedet hvor Adonis døde lot hun bli overrislet av blod med nektar. Herfra sprang det opp den kortvarige røde blomsten anemone som har sitt navn fra vinden ettersom den så lett får dens kronblad til å falle av. Kvinnene i Athen kunne plante «Adonishager» med hurtigvoksende grønnsaker som sprang opp fra frø og visnet. Adonisfestivalen ble feiret av kvinner ved midtsommer ved å så fennikel og salat, og hvete og bygg. Plantene vokste opp hurtig, visnet tilsvarende hurtig, og kvinnene sørget over den altfor tidlige døden til planteguden.

I Frygia var «Attis» både et vanlig og et prestenavn funnet i samme grad på uformelle skriblerier og [[graffiti]] som i dedikasjoner på personlige monumenter og flere av Kybeles frygiske helligdommer og monumenter. Hans tidligste avbildning som en særskilt guddom opptrer på en gresk [[stele]] fra [[Pireus]], havnebyen til [[Athen]], fra 300-tallet f.Kr. Denne viser ham som en hellenisert [[stereotyp]] av en rustikk, østlig [[barbar]]; han sitter avslappet, har en [[frygisk lue]] på seg og holder en [[hyrdestav]] som vanlig i hans senere greske og romerske kulter. Foran ham står en frygisk gudinne, identifisert av inskripsjonen som [[Agdistis]], som bærer en [[tympanon]] i sin venstre hånd. Med sin høyre hånd overrekker hun ham en krukke, som om det er for å ønske ham velkommen til hennes kult ved å dele sin eget drikkeoffer.<ref>Begge navnene er innskrevet på stelene. Roller fremmer [[Agdistis]] som frygiske Kybeles personnavn. Se Roller (1994), s. 248-256. For diskusjon og kritikk av dette og andre komplekse fortellinger, kultiske og mytologiske lenker mellom Kybele, Agdistis og Attis, se Lancellotti, Maria Grazia (2002): [http://books.google.co.uk/books?id=oE8vW4BX9kwC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false ''Attis, between myth and history: king, priest, and God''], Brill.</ref> Senere framstillinger av Attis viser ham som en [[hyrde]] med tilsvarende avslappet holdning, og som holder eller spiller på ''syrinx'' ([[panfløyte]]).<ref>Syrinx var et enkel rustisk instrument, assosiert med [[Pan (mytologi)|Pan]], den greske hyrdeguden. Se Johnston, i Lane red. (1996), s. 107-111, og Roller, s. 177-180: Pan er et «naturlig følge» for Kybele, og det er bevis for deres sammenslåtte kulter.</ref> I [[Demosthenes]]' ''Om kronen'' (330 f.Kr.), avlegge «et rituelt skrik ropt av tilhengerne av mystiske riter».<ref>Demosthenes, ''On the Crown'', 260: sammenlign med skriket ''iache'', å påkalle guden [[Iakkhos]] i [[Demeter]]s [[De eleusinske mysterier|eleusinske mysterier]]; Roller (1999), s. 181.</ref>

Attis synes å ha vært forbundet med spredningen av Kybeles kult over hele [[Magna Graecia]]; det er bevis for deres felles kult i de greske kolonier i [[Marseille|Massalia]] ([[Gallia]]) og [[Locri|Lokroi]] (sørlige [[Italia]]) fra 500- og 600-tallet f.Kr. Etter [[Aleksander den store]]s erobringer, «vandrende tilhengere av gudinne ble i økende grad vanlig i gresk litteratur og sosiale liv; avbildninger av Attis har blitt funnet i tallrike greske steder».<ref>Roscoe, s. 200.</ref> Når han ble vist sammen med Kybele, var han alltid den yngre, mindre guddommen, eller kanskje hennes prestelige ledsager. Forskjellen er av relativ grad, da prester var hellige i deres egen rett og ble nært identifisert med deres guder. På midten av 100-tallet gikk brev fra kongen av Pergamum til Kybeles helligdom ved Pessinos konsekvent adressert til hennes yppersteprest som «Attis».<ref>Roller (1999), s. 113-114; se også Roller (1994), s. 254.</ref>
[[Fil:Sacerdote_che_sacrifica_a_cibele_(archigallo),_III_sec,_dalla_necropoli_di_porta_all'isola_sacra.JPG|thumb|[[Ofring]] utført av en ''archigallus'' (yppersteprest) for Kybele.]]
=== Agdistis ===
Agdistis (gresk: Ἄγδιστις) var en gudinne innenfor gresk, romersk og anatolisk mytologi som eide både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer, og var knyttet til den opprinnelige frygisk dyrkelsen av Attis og Kybele. Hennes androgyni ble sett på som symbolsk for en vill, ustyrlig og ukontrollerbar natur. Det var dette trekket som var truende for gudene og som til sist førte til hennes ødeleggelse.

I henhold til Pausanias hadde Zevs ved en anledning uforvarende avlet med Jorden et overmenneskelig vesen som på samme tid var både kvinne og mann, og som ble kalt for Agdistis. I andre versjoner var det et fjell som ble kalt for Agdo og hvor Den store mor sov. Zevs gjorde Den store mor (Gaia) gravid, og hun fødte Agdistis.

Gudene var redde for den flerkjønnete Agdistis. En guddom (i en del versjoner var det Liber, i andre Dionysos) la et sovemiddel i Agdistis' [[brønn]]. Etter å ha drukket fra brønnen havnet Agdistis i søvn. Dionysos knyttet et sterkt tau til Agdistis' fot og derfra til hans mannlige kjønnsorganer (αἰδοῖα). Da Agdistis våknet og reiste seg opp, rev han/hun av sin penis og kastrerte seg selv.

Blodet fra hans avrevne genitalier befruktet jorden, og fra dette stedet vokste det opp et mandeltre. En gang da Nana, datter av (den frygisk) elveguden Sangarios, samlet frukter fra dette treet, la hun en del mandler (eller i henhold til andre versjoner et granateple) i sitt fang; men hennes mandler forsvant og hun ble gravid med Attis. I en del versjoner ble Attis født direkte fra mandelen.

Attis var særdeles vakker og da han vokste opp ble Agdistis forelsket i ham. Hans slektninger hadde imidlertid utstedt ham til ektefelle av datteren til kongen i Pessinos, og han dro av sted i samsvar. I en del versjoner hadde kongen trolovet Attis til sin datter for å straffe denne for hans uverdige forhold til sin mor/far. Ved det øyeblikk da bryllupssangen hadde begynt, dukket Agdistis, og alle bryllupsgjestene ble øyeblikkelig sinnssyke, noe førte til at både Attis og kongen kastrerte seg selv, og bruden skar av seg brystene.

Agdistis angret deretter sin handling og fikk da et løfte fra Zevs at Attis legeme ikke eldes, oppløses eller forsvinne. Det er den mest populære redegjørelse fra en ellers merkelig og mystisk affære, som antagelig er en del av et symbolsk dyrkelse av naturens kreative krefter. En høyde ved navn Agdistis i Frygia er nevnt av Pausanias, og her skal Attis etter sigende være begravd.

En fortelling som er noe annerledes er gitt av Arnobius, og hvor Attis er elsket av både Agdistis og Kybele, som i henhold til Hesykhios og Strabon er den samme som Agdistis, men som ble dyrket ved Pessinos under dette navnet. I mange inskripsjoner fra oldtiden er Agdistis helt klart adskilt fra Kybele, men i mange andre er listet opp som kun en epitet til Kybele.

Selv om hun var hovedsakelig en gudinne i Anatolia, dekket Agdistis' kult en god del av dette ormådet og hadde hadde spredt seg til Egypt og senere til Attika i Hellas omkring 250 f.Kr. Den kunne bli funnet i Pireus, Athens havneby, så tidlig som 300- eller 200-tallet f.Kr., og er dokumentert på det arkeologiske området Ramnous i Attika, hvor det var en helligdom for henne, rundt 80 f.Kr.

Kulten er også dokumentert på Lesbos og Pantikapaion på Krimhalvøya noe senere. Inskripsjoner som æret henne har blitt avdekket ved Mithymna og Paros. På 100-tallet f.Kr. krevde hennes helligdom i Filidelfia i innlandet av Anatolia en streng moralkodeks for oppførsel. Ved dette stedet og andre er funnet med ''theoi soteres'', «de guddommelig frelsere», hvilket var den egyptiske statskulten for Ptolemaios I Soter og Berenike. Inskripsjoner avdekket ved Sardis i det indre av Anatolia fra 300-tallet f.Kr. indikerer at prestene til Zevs ikke hadde tillatelse til å delta i mysteriekulten til Agdistis.

Forskere har teoretisert om Agdistis er en del av en sammenhengende enhet av androgyne anatoliske guddommer, inkludert en oldtidsfrygisk guddom som antagelig het «Andistis» og en kalt for «Adamma», noe som strakte seg helt tilbake til oldtidskongeriket Kizzuwatna i høylandet i det sørøstlige Anatolia, nær İskenderunbukta i dagens Tyrkia, på 2000-tallet f.Kr. Det er også en del epigrafisk bevis som antyder at Agdistis kan ha blitt betraktet som legegudinne for menneskehetens beste.