Redigerer Kvitsøyforliket (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Etter [[Håkon Sverresson]]s død i 1204 ble det igjen blåst liv i konflikten mellom baglerne og birkebeinerne.<ref>Krag (2000): 127</ref> [[Inge Bårdsson]] ble valgt til konge høsten 1204, og hans sammødre halvbror [[Håkon Galen]] ble valgt til [[jarl]].<ref>Håkons, Guttorms og Inges saga, kap. 12</ref> Samme sommer ble [[Erling Steinvegg]] valgt til konge over baglerne.<ref>Håkons, Guttorms og Inges saga, kap. 9</ref> Erling døde i [[1207]], og baglerne valgte nå Filippus Simonsson til konge.<ref>Håkons, Guttorms og Inges saga, kap. 26</ref> Filippus var en nevø av [[biskop]] [[Nikolas Arnesson]] av [[Oslo]]. Nikolas var blant dem som hadde vært med på å starte baglerpartiet i [[1196]], og støttet nevøens kongegjerning.<ref>Krag (2000): 128</ref> Etter mange år med stridigheter, ønsket imidlertid Nikolas å forlike baglerne og birkebeinerne. Nikolas fikk i stand en avtale med [[erkebiskop]] Tore av [[Nidaros]], hvor de begge skulle arbeide for forlik mellom de stridende partene. Det ble foreslått at Filippus skulle gifte seg med [[Kristina Sverresdatter]], kong [[Sverre Sigurdsson|Sverres]] datter, som pakt på avtalen.<ref>Håkons, Guttorms og Inges saga: kap. 35</ref> Å bruke ekteskap som middel i konfliktløsning, var vanlig i middelalderen. Når to personer giftet seg, kom familiene deres i [[Vennskap (norrønt)|mågskap]] (svogerskap) med hverandre, og var dermed forpliktet til å holde fred med hverandre.<ref>Jón Viðar Sigurðsson (2008): 100</ref> Formålet med dette ekteskapet var altså å skape fred mellom baglerne og birkebeinerne ved å gifte baglerkongen med datteren til en tidligere birkebeinerkonge.

Det er likevel tydelig at Nikolas først og fremst støttet baglernes, og nevøens, sak. For å overbevise Filippus om at dette ekteskapet var en god idé, påpekte Nikolas det faktum at dersom Filippus og Kristina fikk sønner, ville folk flest se på disse som de rette arvingene til Norge, og ikke bry seg om [[ætt]]ene til kong Inge og Håkon galen. Filippus lot seg overbevise av dette, og Nikolas dro til [[Bergen]], hvor kong Inge og Håkon galen satt, og bar frem ærendet sitt for dem. Det ble avtalt mellom dem at Filippus skulle få Kristina dersom hun var villig, men bare dersom Filippus gav fra seg kongsnavnet sitt og aksepterte Inge som overkonge. Biskop Nikolas oppsøkte så Kristina for å snakke med henne om saken. Kristina var imidlertid ikke overbegeistret; hun mente at hun, som var kongsdatter, burde giftes med en konge. Nikolas greide likevel å overbevise henne om at Filippus var det beste giftet Kristina kunne håpe på, og dessuten sa han rett ut at avtalen om at Filippus skulle gi fra seg kongsnavnet, ikke burde tas så alvorlig. Folk ville nok ha Filippus som konge, dersom han fikk Kristina til dronning, mente Nikolas. Deretter fortalte Nikolas kong Inge at Kristina var villig til å gifte seg med Filippus. Det ble stevnet til ting hvor saken ble behandlet. Her var også erkebiskop Tore. Birkebeinerne var ikke begeistret og ville først ikke høre på biskop Nikolas, da de regnet ham for å være på baglernes side, men Nikolas greide å få overbevist dem om at han kun var ute etter fred og forlik. Det ble så avtalt at det skulle holdes forliksmøte på Kvitsøy, og både birkebeinere og baglere skulle komme, i tillegg til biskop Nikolas og erkebiskop Tore.