Redigerer Kvinnesak (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Eva Kolstad.jpg|miniatyr|[[Eva Kolstad]] mente moderne kvinnesak er «en kamp mot de fastgrodde, tradisjonsbundne oppfatningene av hva som er mannlig og hva som er kvinnelig» og «en kamp for det frigjorte menneske»<ref name=skeivtarkiv />]]
I Norge ble begrepet kvinnesak tradisjonelt brukt om den liberale eller borgerlige kvinnesaksbevegelsen, med [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) som den fremste representanten i Norge. NKF innførte betegnelsen i Norge. Kvinnesaksbevegelsen hadde en eksplisitt progressiv [[likestilling]]sagenda, og var nært knyttet til partiet [[Venstre]], i en slik grad at NKF lenge ble sett på som et «underbruk» av Venstre.<ref>[[Aslaug Moksnes]] (1984). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060304067 Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913]'' (bl.a. s. 35), [[Gyldendal Norsk Forlag]], ISBN 82-05-15356-6</ref> Kvinnesak betyr ifølge ''[[Det Norske Akademis ordbok]]'' «sak som har kvinnenes [[likestilling]] til mål»,<ref>{{Kilde www  |url =https://naob.no/ordbok/kvinnesak |tittel =Kvinnesak |besøksdato = 2022-11-23 |verk =[[Det Norske Akademis ordbok]] |dato = }}</ref> dvs. det politiske målet for den liberale eller borgerlige kvinnesaksbevegelsen, og som denne bevegelsen tradisjonelt i stor grad var alene om å ha.

[[Cathrine Holst]] har uttalt at
{{sitat|Den borgerlige kvinnesaksbevegelsen var (…) liberal eller liberalfeministisk. De borgerlige kvinnesakskvinnene kjempet for at kvinner skulle få statsborgerlige friheter og rettigheter: ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, stemmerett, organisasjonsfrihet, arverett, eiendomsrett og næringsfrihet – og for kvinners adgang til utdanning og yrkesliv. Kvinner burde kort sagt få de samme frihetene og rettighetene som menn.|[[Cathrine Holst]]{{Sfn|Holst|2017|s=42}}}}

Begrepene «kvinnesakskvinne» og den kjønnsnøytrale formen «kvinnesaksforkjemper» betegnet i norsk kontekst normalt medlemmer av NKF; Bodil Chr. Erichsen skriver at «fram til rundt 1960 refererer ''kvinnesakskvinne'' hovedsakelig til medlemmer i [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) og brukes utelukkende om borgerlige kvinner. Fra tiden etter viser uttrykket kvinnesakskvinne eksplisitt til medlemskap i NKF».<ref name=Erichsen/> Begrepet ble også brukt om medlemmer av tilsvarende organisasjoner i utlandet. Begreper som kvinnesak og kvinnesakskvinne ble dermed ikke normalt brukt på norsk om (medlemmer av) arbeiderkvinnebevegelsen eller mer upolitiske og humanitære kvinneorganisasjoner. Begrepene ble heller ikke brukt om senere radikale kvinneorganisasjoner, som brukte andre begreper for å omtale seg selv og som i 1970-årenes diskusjon oppfattet kvinnesak som et begrep med klart borgerlige og liberaldemokratiske konnotasjoner.<ref name=Lønnå /> På den radikale venstresiden ble kvinnesaksbevegelsen oppfattet som en del av det bestående borgerlige samfunnet. En studiebok utgitt av AKPs kvinneutvalg uttalte at «kvinnesaksbevegelsen har hele tida gått hånd i hånd med den borgerlig-liberale bevegelsen forøvrig, og den har gjennomgått akkurat den samme utviklinga fra progressiv kamp til reaksjon […] I Norge organiserte de progressive feministene seg i 1884 i Norsk Kvinnesaksforening. Foreningen vokste fram i nær kontakt med, og som en del av, hele den borgerlig-nasjonale og borgerlig-liberale venstrebevegelsen.»<ref name=Reiskampen/>

Hovedfokuset for NKF og den liberale kvinnesaksbevegelsen har alltid vært kvinners politiske og juridiske rettigheter, og den såkalte offentlige verden. Lucy E. Bailey skriver at liberal feminisme er kjennetegnet av «sitt fokus på individets rettigheter og reform gjennom staten» og at retningen har «spilt en avgjørende rolle i kampen for kvinners rettigheter i mange ulike kontekster og er fortsatt en velkjent og utbredt retning innen feministisk tenkning. Liberal feminisme oppstod som politisk tradisjon i Opplysningstiden (...) Liberal feministisk teori vektlegger kvinners rett til autonomi og foreslår tiltak mot ulikestilling gjennom å fjerne rettslige og sosiale hindre og fremme en samfunnsordning som støtter opp om kvinners likestilling».<ref>"[https://doi.org/10.1002/9781118663219.wbegss738 Feminism, Liberal]." ''The Wiley Blackwell Encyclopedia of Gender and Sexuality Studies'', 2016.</ref> NKF-leder [[Karin M. Bruzelius]] har uttalt at NKF med «kvinnesak» «faktisk egentlig mener [[likestilling]]», som alltid har vært NKFs hovedmål.<ref name=Lønnå>[[Elisabeth Lønnå]] (1996): ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073000077 Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913]'' (bl.a. s. 250), [[Gyldendal Norsk Forlag]], ISBN 8205244952</ref> NKF-leder [[Eva Kolstad]] skrev i 1959 at «moderne kvinnesak blir derfor en kamp mot de fastgrodde, tradisjonsbundne oppfatningene av hva som er mannlig og hva som er kvinnelig. Det blir en kamp for det frigjorte menneske».<ref>{{ Kilde avis | dato =1959-05-25|forfatter=Eva Kolstad| tittel =Hva er i grunnen kvinnesak?|avis= Dagbladet |side=3–4| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19590525_91_117_1 }}</ref><ref name=skeivtarkiv>{{Kilde www|url=https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/eva-kolstad|tittel=Eva Kolstad|besøksdato=2021-11-17|forfattere=Runar Jordåen|dato=2020-06-09|verk=Skeivt arkiv}}</ref> I en artikkel i ''[[Kvinnesaksnytt]]'' fra 1959 skrev Kolstad at
{{sitat|Det vi vil fram til er et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner [...] Kvinnesak er derfor nå like lite som før kamp ''mot'' menn. Det er en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter, for videre åndelig frigjøring. Problemet gjelder alle menn og alle kvinner, det gjelder familien – og samfunnet».|Eva Kolstad, ''[[Kvinnesaksnytt]]'', 1959<ref name=Kolstad1959>{{cite journal |last1=Kolstad |first1=Eva |author-link=Eva Kolstad|date=1959 |title= Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580022_002?page=9 |journal=[[Kvinnesaksnytt]] |volume=10 |issue=2 |pages=11–15}}</ref>}}