Redigerer Kvinner i norsk diplomati (avsnitt)

== Juridisk stilling ==
Norske kvinner ble juridiske personer så sent som i 1888, og før det kunne de følgelig ikke bli embetsmenn. Dette var den vanlige situasjon i Europa. Spørsmålet om kvinnelige embetsmenn ble første gang reist i Stortinget i 1891, og kvinneorganisasjoner sørget for at det fortsatte å stå på dagsordenen<ref>Stendal, Synnøve Hinnaland: ''"... under en forvandlingens lov": en analyse av stortingsdebatten om kvinnelige prester i 1930-årene.'' Arcus, Lund (2003)</ref> Gjennombruddet kom i 1912, som et ledd i en omfattende oppgradering av kvinners rettigheter (året etter ble Norge det første landet i Europa som innførte stemmerett for kvinner). Selv om likhet gjaldt som det generelle prinsippet for ansettelse i staten, ble det gjort fem unntak: medlemmer av statsråd (dvs. ministere), prester i statskirken, “diplomatiske og konsulære stillinger”, militære stillinger og, endelig, nye områder som kunne bli vurdert som sensitive. Unntak av denne typen ble selvsagt opplagte mål for en videreføring av kampanjen for kvinners rettigheter. Norske kvinner fikk lovfestede rettigheter til å bli diplomatiske og konsulære embetsmenn 24. juni 1938. I Frankrike hadde det skjedd i 1929; i Storbritannia skjedde det i kjølvannet av andre verdenskrig (i USA er året 1922). De følgende tiårene ble det juridiske hinderet for kvinnelige diplomater fjernet over hele Europa.