Redigerer Kvinnefronten (avsnitt)

== Sentrale arbeidsområder ==
Kvinnefronten kategoriserer selv sitt viktigste arbeid i saksfeltene råderett over eget liv, råderett over egen kropp og internasjonalt arbeid.<ref>[https://www.kvinnefronten.no/hva-vi-mener Kvinnefrontens nettsted]{{Død lenke}}; besøkt 16. mai 2022.</ref>

Sentralt på feltet «råderett over eget liv» er krav om [[likelønn]], for eksempel ved en egen likelønnspott i [[Tariffoppgjør|tariffoppgjørene]], og om kortere normalarbeidsdag ([[6-timers arbeidsdag|sekstimersdagen]]).<ref>Torill Nustad: «Det er på tide at fagbevegelsen tar i bruk flere virkemidler for å heve lønna i kvinnedominerte yrker, mener Kvinnefronten», ''Fri fagbevegelse'' 20. juli 2020; besøkt 16. mai 2022.</ref> 

[[Abort i Norge|Abortkampen]] har vært viktig for Kvinnefronten helt fra 1970-tallet, da [[sjølbestemt abort]] ble vedtatt etter to runder i Stortinget. Etter dette har spørsmålet om [[Abortnemnd|abortnemndenes]] funksjon vært hyppig diskutert, der Kvinnefrontens standpunkt er at ordningen med nemnder bør avvikles.<ref>Adrian B. Søgnen: «En feministbauta fyller 80 år», portrettintervju med Agnete Strøm, ''Bergens Tidende'' 11. februar 2022.</ref> Da [[regjeringen Solberg]] i 2014 foreslo en utvidelse av helsepersonells [[reservasjonsrett]] i abortsaker, var organisasjonen en aktiv stemme mot forslaget.<ref>[https://www.kvinnefronten.no/artikler/8o3vasrkggf3l3cf9267i8skmad74w Kvinnefrontens høringsuttalelse om reservasjonsretten], gjengitt på Kvinnefrontens nettsted (datert 25. april 2014); besøkt 21. mai 2022.</ref><ref>«Ny marsj mot Erna & co», ''Klassekampen'' 12. mars 2014.</ref> Da tidligere prest [[Ludvig Nessa]] i 2017 arrangerte «sørgetog for det ufødte liv», arrangerte Kvinnefronten som et motsvar «abortfest»: Arrangementet var en festmarkering for [[abortloven]], men ordbruken vakte misnøye i kristne kretser.<ref>[https://www.kvinnefronten.no/artikler/f2vzaqpdbmzvh22hqrjqmwx307cavv «En festmarkering for abortloven»], ''Klassekampen'' 13. juni 2017, gjengitt på Kvinnefrontens nettsted; besøkt 21. mai 2022.</ref><ref>«Hareide kaller «abortfest» usmakelig», NTB-melding 13. juni 2017.</ref><ref>«Feiring av abort?», leder i ''Vårt Land'' 10. juni 2017.</ref> 

Abortspørsmålet har også vært viktig i Kvinnefrontens internasjonale arbeid.<ref>«– Motstanden til abort, den er alltid der», ''Dagsavisen'' 25. mai 2018.</ref> Organisasjonen er ellers norsk partner og medstifter av ''[[Coalition against trafficking in Women]]'', som arbeider mot [[prostitusjon]] og [[menneskehandel]].<ref>[https://catwinternational.org/about/ «Our Global Partners»], på nettstedet til Coalition against trafficking in Women; besøkt 22. mai 2022.</ref> Fronten deltar også i et internasjonalt nettverk av kvinneorganisasjoner som arbeider mot [[surrogati]].<ref>[https://www.kvinnefronten.no/artikler/rqqitsptfwas3lgq4g887xtggt06e6 «Opprop mot surrogati»] (datert 3. juni 2020), gjengitt på Kvinnefrontens nettsted; besøkt 22. mai 2022.</ref>

Kvinnefronten har uttalt seg mot [[eggdonasjon]].<ref>Thea Borkhus Gabrielsen og Maiken Sætran Lium: «Den vanskelige donasjonen», ''Dagsavisen'' 15. juni 2020; besøkt 22. mai 2022.</ref><ref>[https://www.kvinnefronten.no/artikler/xog4efdde9rm4kpl79tfyysnb5vrhl Kvinnefrontens høringssvar mot eggdonasjon] (datert 18. januar 2021), gjengitt på Kvinnefrontens nettsted; beøkt 22. mai 2022.</ref> 

I 2017 startet Kvinnefronten en landsomfattende kampanje for anonym registrering av historier om [[Voldtekt|voldtekter]] og andre seksuelle overgrep, ''morketall.no''. Kampanjen fikk året etter [[Dixi-prisen]], som utdeles av [[DIXI Ressurssenter|Dixi Ressurssenter mot voldtekt]].<ref>«Kampanjen Mørketall fikk Dixi-prisen for 2017», NTB-melding 11. juni 2018.</ref>

Som et ledd i arbeidet med å synliggjøre kvinner, har Kvinnefronten i flere år bidratt til tiltaket «Kvinnehistorisk natt» og aksjoner for at flere gater og veger skal oppkalles etter kvinner.<ref>«Krever flere kvinnenavn på gatene», ''Fædrelandsvennen'' 8. mai 2019.</ref><ref>[https://vefsnno.no/mo-i-rana-har-blitt-mer-likestilt-i-dag/09.05-01:17 «Elsa Laula fikk gate oppkalt etter seg på Mo i natt»]{{Død lenke}}, ''Vefsn.no'' 9. mai 2019; besøkt 16. mai 2019.</ref><ref>[https://www.ao.no/na-far-en-rekke-gater-nye-navn-for-en-liten-stund/s/5-128-305774 «Nå får en rekke gater nye navn – for en liten stund»], ''Avisa Oslo'' 9. mai 2022; besøkt 16. mai 2022.</ref>