Redigerer Kvindestemmeretsforeningen (avsnitt)

== Historie ==
Kvindestemmeretsforeningen ble stiftet i [[1885]], året etter oppstarten av [[Norsk Kvinnesaksforening]], for å arbeide for lik stemmerett for kvinner og menn i kommunale og nasjonale valg. På dette tidspunktet hadde [[Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge#Utvidelser av stemmeretten for menn frem til 1900|menn bare kvalifisert stemmerett]], og lik stemmerett betød derfor ikke allmenn stemmerett.

1880-årene var preget av diskusjoner om utvidelser av stemmeretten for både menn og kvinner. Kvinnesaksforeningens [[Hagbart Berner]] ønsket en gradvis fremgangsmåte i spørsmålet om kvinners stemmerett, mens [[Gina Krog]] stod på kravet om at kvinner skulle ha samme stemmerett som menn (selv om det ikke betød stemmerett for alle kvinner). Krogs linje vant raskt frem i NKF, men Krog og andre sentrale NKF-medlemmer som [[Fredrikke Marie Qvam]], [[Anna Georgine Rogstad]], [[Anne Holsen]], [[Ragna Nielsen]], [[Cecilie Thoresen]] og [[Laura Rømcke]] valgte å etablere Kvindestemmeretsforeningen for å arbeide mer fokusert for sitt syn i stemmerettsspørsmålet. Dette representerte ikke noe brudd med NKF, og medlemmene i Kvindestemmeretsforeningen ble værende også i NKF. NKF hadde en vid formålsparagraf om å fremme kvinners stilling i samfunnet og var en bredere koalisjon som rommet ulike syn på strategier og prioriteringer, og som også arbeidet med flere spørsmål enn bare stemmeretten. I 1889 hadde KSF 200 medlemmer. I samarbeid med Ragna Nilsens bror [[Viggo Ullmann]] stod Kvindestemmeretsforeningen bak forslag om stemmerett for kvinner som ble fremmet i [[Stortinget]] i 1890, men som ble nedstemt.

På generalforsamlingen i januar [[1898]] vedtok foreningen å gå inn for Berners mykere linje, og modererte kravet til å kun omfatte stemmerett i kommunale valg. Dette førte til at sentrale personer som Krog og Qvam brøt ut og etablerte [[Landskvindestemmeretsforeningen]]. Både Kvindestemmeretsforeningen og Landskvindestemmeretsforeningen hadde et nært forhold til NKF og overlappende medlemmer.

Kommunal stemmerett for kvinner ble vedtatt [[25. mai]] [[1901]] (Lagtinget). Ved det første valget der kvinner var valgbare og hadde stemmerett i 1901 stilte Kvindestemmeretsforeningen egen liste i Kristiania og fikk valgt inn [[Ragna Nielsen]] og [[Anne Holsen]]. [[Anna Rogstad]] ble varamedlem av bystyret, og ble senere den første kvinnelige stortingsrepresentanten. Kvinner fikk kvalifisert stemmerett ved stortingsvalg i 1907, stemmerett på like vilkår med menn i 1910 og allmenn stemmerett ved stortingsvalg i 1913.<ref name=NH_Hagemann2>[[Norgeshistorie.no]], [[Gro Hagemann]],[http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1510-kvinnenes-vei-til-stemmerett.html «Kvinnenes vei til stemmerett»]. Hentet 23. des. 2016.</ref> KSF ble nedlagt 14. oktober 1914.