Redigerer Kvener (avsnitt)

== Kvenbegrepet ==
Ordet ''kven'' er brukt om ulike grupper til ulike tider, fra middelalderen og opp til i dag, for å beskrive etterkommere av finsktalende som har emigrert til Nord-Norge fram til [[andre verdenskrig]].

Området rundt den nordlige delen av [[Bottenvika]] kalles [[Kvenland]], Quenia og lignende, i ulike historiske kilder, slik som [[Olaus Magnus]]' kart fra 1540, [[Ottar fra Hålogaland]] og flere. Den finskspråklige befolkningen her ble betegnet som kvener.

En gruppe finsktalende som hadde tilhold i [[Nord-Norge]] i [[vikingtida]], [[middelalderen]] og senere. Denne gruppa nevnes av Ottar fra [[Hålogaland]] og fra andre kilder, men eksistensen av en betydelig gruppe [[Finsk språk|finsktalende]] i Nord-Norge i denne perioden er høyst omstridt. Noen forskere mener at etniske finner bare har bodd sporadisk i Nord-Norge, mens andre postulerer en stabil finsktalende befolkning i lange perioder.

Kvener er altså navnet på den finsktalende minoriteten som har brukt og bebodd Nord-Norge fra 1500-tallet og framover, eller kanskje enda  tidligere. 

På grunn av diskriminering og undertrykkelse av de norske myndighetene ble betegnelsen ''kven'' nedsettende på slutten av det 19. århundre. Av denne grunn foretrekker mange kvenetterkommere, særlig i Finnmark,  å bli kalt ''suomalaiset'' (finner).<ref name=":1" /> Men etter gjenopplivningen av den kvenske kulturen på 1970-tallet har noen kvener selv begynt å benytte betegnelsen. Likevel, i senere tid har det fortsatt vært debatt om hvorvidt de norske betegnelsene «finne», «finsk» eller «finskætted» heller burde brukes (da ofte blant de som defineres som kvener selv).<ref>Olsen, V. (1985), Inngruppe- og utgruppe i kommunikasjon mellom etniske grupper. En teoretisk tilnærming til etnologisk analyse av kulturelle former. Arbeidsrapport nr. 2 fra prosjektet Finsk kulturforskning i Nord-Norge. Tromsø: Tromsø Museum/IMV. University of Tromsø. Norges almenvitenskapelige forskningsråd.</ref> Bruken av ordet ''kven'' er dog utbredt og til dels akseptert i dag, og brukes for eksempel i navnet til organisasjonene  [[Kvensk Finsk Riksforbund]] og [[Norske kveners forbund]].

I sin doktoravhandling<ref>«Finland er bak oss, Norge er vårt land. Konteksters betydning for etniske endringsprosesser i Sør-Varanger», Univ. i Tromsø 2007</ref> dokumenterer Kari Storaas at begrepet «kven» blir oppfattet som forvirrende blant finskættede i Sør-Varanger. Storaas undersøkte nærmere historien til 71 personer i [[Sør-Varanger kommune]]. Disse var både lokalt finskættede og innflyttere fra Finland. Storaas hevder at man tradisjonelt har oppfattet kvener som finske eller norske borgere, ikke som kvener. «Kvenforbundet snakker om kvener, et folk fra Kvenlandet. Men dette bildet kjenner ikke de finskættede i Sør-Varanger seg igjen i». De finskættede i kommunen sier også, ifølge Storaas, at de ikke snakker kvensk, men finsk. Hun hevder at begrepet «kven» først er blitt aktuelt de siste tretti år, særlig på grunn av etnopolitiske strømninger. Dette kan også ha sammenheng med at de som kom til Øst-Finnmark kom senere enn de som kom f.eks til [[Nord-Troms]] og sørligere deler av [[Finnmark]].