Redigerer Kvekergravstedet i Stavanger (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Gamle kvekergravplass Stavanger.JPG|thumb|Den første kvekergravplassen i Stavanger slik den ser ut i dag.]]
[[Fil:Monument den gamle kvekergravplassen.JPG|thumb|Minnestein på den første gravplassen.]]
De første kvekerne kom til Norge i 1814, etter at nordmenn som hadde vært krigsfanger i [[England]] (på Sørlandet het det at «de sad i [[prisonen]]») kom tilbake til Norge som kvekere. Disse organiserte seg i et eget kirkesamfunn i Stavanger og [[Oslo|Christiania]] i 1818, som det første kirkesamfunnet utenfor statskirken i Norge. Som en følge av dette kom et ønske om egne gravplasser, til tross for at myndighetene ikke ville godta andre kirkesamfunn enn statskirken.

I 1816 kom den første kveker på kant med loven på grunn av sin religiøse overbevisning, og det ble nedsatt en kommisjon for å se på saken. Kommisjonen skulle komme med et lovforslag til fordel for kvekerne, men dette kom aldri, og det ble i stedet gitt dispensasjoner slik at enkelte kvekere lovlig fikk oppholde seg i Norge. 27. desember 1819 fikk et ektepar i Christiania leve som kvekere på visse vilkår, som at de måtte bo i Christiania og ikke fikk drive [[proselytt]]virksomhet og 11. mai 1826 fikk kvekerne i Stavanger en dispensasjon etter kongelig resolusjon på tilsvarende betingelser som ble stilt i 1819, bare at de da gjaldt for Stavanger og nærområdet rundt Stavanger.<ref>[[#refHefte|Aarek]], s. 4-5</ref><ref>Anne Emilie Jansen, ''Det Norske Kvekersamfunns Historie i første halvdel av det 19. århundret'', hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo, våren 1943, utgitt av Vennenes samfunn, Stavanger 1967. side 23-29</ref>{{#tag:ref|Aarek tidfester dispensasjonene til 1826 og 1829, uten at han spesifiserer dem nærmere. Han nevner ikke dispensasjonen i 1819 spesifikt, men sier at det allerede hadde blitt gitt en dispensasjon i Kristiania da Stavanger-kvekerne fikk sin dispensasjon i 1826.|group=n}}

=== Den første gravplassen ===
Den første kvekergravplassen i Stavanger kom i 1821 og ligger i dag i [[Fylkesvei 421 (Rogaland)|Muségaten]]. I 1821 døde kvekerlederen Elias Tastads tvillinger på ett år. Tastad forsøkte først å få den lokale presten til å begrave dem uten de statskirkelige ritualene, men uten å lykkes. Han begravde dem derfor selv på et jordstykke han fikk på [[Våland]]. En slik begravelse var i strid med loven, og Tastad ble derfor stilt for retten og ble dømt til å grave opp tvillingene og få dem gravlagt i vigslet jord. I tillegg ble han ilagt dagbøter. Tastad nektet å rette seg etter dette, og tok saken helt til [[Høyesterett]], der han vant saken etter tre år.<ref name="tre" /> Tastad begravde på denne tiden også en Ole Frank, noe som også ble tatt inn for rettssystemet, og i Christiania ble en kveker på samme tid straffet for å ha utført to slike begravelser.<ref>Hans Eirik Aarek, «Kvekerne i Norge«, i ''Å møtes under Åndens ledelse. En innføring i kvekertro og kvekerordninger'', Kvekerforlagets småskrifter nr. 44, Stavanger 2003. S 40</ref>

Denne gravplassen ble brukt av kvekere i Stavanger fra 1821 til 1854.<ref name="tosju">[[#refHefte|Aarek]], s. 27</ref> I løpet av disse årene ble det gravlagt mellom 27 og 31 mennesker på gravplassen.<ref>[[#refHefte|Aarek]], s. 36</ref>

Gravplassen ligger i Muségaten på Våland, inneklemt mellom hus nummer 54 og 56 i gaten, og det er bare noen få støtter på det som nå nærmest er en liten park.<ref name="tosju" /><ref name="trettito">[[#refblad|Rage]], s. 32</ref>