Redigerer Kvantemekanikk (avsnitt)

==Plancks kvant==

Ved inngangen til 1900-tallet var [[Maxwells ligninger|Maxwells teori]] for [[elektromagnetisk stråling]] generelt akseptert. Selv om den ikke kunne gi noen forklaring på diskrete [[linjespekter]] i lys fra forskjellige substanser eller alle egenskapene ved [[varmestråling]], mente de fleste at dette ikke var et problem ved den elektromagnetiske teorien, men hadde sin grunn i en manglende forståelse av materiens oppbygning. Man visste at [[atom]]ene inneholdt [[elektron]]er etter at de var oppdaget av [[Joseph John Thomson|J.J. Thomson]] i 1897 og den forklaring [[Hendrik Lorentz]] på samme tid hadde gitt av den normale [[Zeeman-effekt]]en.<ref name = Pais-1>A. Pais, ''Inward Bound'', Oxford University Press, England (1986). ISBN 0-19-851971-0.</ref>

Begynnelsen til det som senere fikk navnet ''kvantemekanikk'', ble skapt av [[Max Planck]] på slutten av året 1900. For å forklare nye målinger av energien i varmestråling ved enda lengre [[bølgelengde]]r enn tidligere, måtte han anta at atomene i veggene som omsluttet strålingen, absorberer og emmiterer denne i diskrete porsjoner som han ga navnet [[kvant]]. For stråling med [[frekvens]] ''&nu;'', er energien til et slikt kvant gitt ved formelen

: <math> E = h\nu </math>

hvor konstanten ''h'' som han måtte innføre, siden er blitt omtalt som [[Plancks konstant]]. Den opptrer i alle forbindelser der kvantemekanikken er gjeldende. Selv om vekselvirkningen med materien skjer på denne diskrete måten, mente Planck at selve strålingen fortsatt måtte betraktes som kontinuerlige bølger styrt av Maxwells ligninger.<ref name = Bohm>D. Bohm, ''Quantum Theory'', Dover Books, New York (1989). ISBN 0-486-65969-0.</ref>