Redigerer Kurfyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg (avsnitt)

== Historie ==
I 1714 ble [[Georg I av Storbritannia|Georg Ludvig]] konge av [[Storbritannia]], og Braunschweig-Lüneburg og Storbritannia ble en del av en [[personalunion]].<ref>{{bokref |författare=Carlquist, Gunnar (red.) |författarlänk=Gunnar Carlquist |år=1932 |titel=[[Svensk uppslagsbok]], band 12 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB:s förlag |sid=596-597}}</ref> Eiendommene til kurfyrstene vokste i Tyskland òg da de arvet de formelt svenske områdene [[hertugdømet Bremen|Bremen]] og [[fyrstedømet Verden|Verden]] i 1719, og som en del av [[Reichsdeputationshauptschluss]] fra 1803 fikk kurfyrstedømmet [[fyrstebispedømmet Osnabrück]]. Kurfyrstene holdt seg stort sett i England og direkte kontakt med kurfyrstedømmet ble gjort gjennom [[det tyske kanselliet]] i [[St James's Palace]] i [[London]].

I 1803 ble kurfyrstedømmet okkupert av [[Det første franske riket|franskmennene]] og prøyssiske tropper etter [[Artlenburg-konvensjonen]]. I 1806 ble Det tysk-romerske riket avskaffet. Etter [[Tilsit-traktaten]] i 1807 ble områdene til det tidligere kurfyrstedømmet sammen med områdene avstått fra Preussen omgjort til [[Kongedømmet Westfalen]], styrt av bror til [[Napoleon I av Frankrike|Napoleon]], [[Jérôme Bonaparte]]. George III anerkjente derimot ikke annekteringen til Frankrike og de hannoverske ministrene holdt fram å arbeide fra London. Regjeringen i Braunschweig-Lüneburg klarte å opprettholde sine egne diplomatiske tjenester mot [[Det østerrikske riket]] og [[Kongedømmet Preussen|Preussen]], som Storbritannia selv teknisk sett var i krig mot. Hæren til Braunschweig-Lüneburg ble oppløst, men mange av offiserene og soldatene reiste til England der de dannet [[den tyske legionen til kongen]]. Legion var den eneste tyske hæren som kjempet kontinuerlig mot franskmennene i Napoleonskrigene.

Franskmennene hadde kontroll over kurfyrstedømmet til oktober 1813 da området ble overtatt av russiske [[kosakker]] og [[slaget ved Leipzig]] samme måned ble den endelige slutten på den napolionske klientstaten, samt hele [[Rhinforbundet]], og [[Huset Hannover]] tok over styret igjen. Hannover ble et [[Kongedømmet Hannover|kongedømmet]] ved [[Wienerkongressen]] i 1814.<ref>{{bokref |författare=Carlquist, Gunnar (red.) |författarlänk=Gunnar Carlquist |år=1932 |titel=[[Svensk uppslagsbok]], band 12 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB:s förlag |sid=597}}</ref>