Redigerer Kuråsfoss kraftverk (avsnitt)

==Historikk==
Mot slutten av 1800-tallet var bruken av [[elektrisitet]] og elektroindustrien inne i en rivende utvikling. [[Røros kobberverk]] så tidlig hvordan denne nye teknologien kunne nyttes. Bergingeniør og senere administrerende direktør ved Kobberverket, Emil Knudsen, foretok beregninger som viste at man kunne spare 191 mann og 58,5 hester ved elektrifisering av driften ved gruvene Storwartz, Kongens og Muggruva. Prosjektering og utbygging av Kuråsfossen I ble startet etter en generalforsamling i Kobberverket 9. januar 1895, og kraftverket sto ferdig og ble igangsatt 7. oktober [[1896]].<ref>[[#KINK2006|Kulturminner i norsk kraftproduksjon, side 142]]</ref> Det hadde en installasjon på 0,5&nbsp;MW og utnyttet en fallhøyde på 15,3&nbsp;meter. Utbyggingen var et stort økonomisk løft med betydelig risiko for kobberverket. Kostnadsoverslaget for utbyggingen var opprinnelig på {{formatnum:320000}} kroner, og årlig innsparing var beregnet til {{formatnum:100000}} kroner, men da utbyggingen var ferdig viste det seg at totalkostnaden ble {{formatnum:500000}}. Til gjengjeld var besparelsen bare i Kongens gruve på {{formatnum:100000}} kroner i året, så det viste seg uansett å være en god investering for kobberverket.<ref>[[#RK330|Røros kobberverk 1644–1974, side 195]]</ref>

Kuråsfossen I var det første kraftverket i Norge med høyspentoverføring, og det ble bygd ca. 24 km med høyspentlinje for overføring av kraften. Siden dette var helt nytt i Norge ble det stilt krav fra departementet om at linjene måtte befares kontinuerlig de første dagene, og siden daglig.<ref>[[#KINK2006|Kulturminner i norsk kraftproduksjon, side 142]]</ref> Spenningen var på 5kV, mens strømmen ble transformert ned til 150V ved gruvene. Ved Kongens gruve var det også en 500V transformator for bruk på et elektrisk lokomotiv. Kraften ble fordelt med ca. 170 kW til Kongens gruve og ca. 70 kW på Storwartz og Muggruva.<ref>[[#RK330|Røros kobberverk 1644–1974, side 196]]</ref>

[[Fil:Kuråsfossen I.JPG|mini|venstre|Kuråsfossen I]]

I 1936 ble kraftstasjonen overtatt av Røros Elektrisitetsverk A/S, som bygde et nytt kraftverk i fjell, med økt fallhøyde til 48 m og to aggregater. Det første aggregatet ble satt i drift i 1952, og det andre i 1966. Det nye kraftverket har inntak på samme sted som Kuråsfossen I.

===Kulturminne i norsk kraftproduksjon===

Den gamle kraftstasjonen i Kuråsfossen er en representant for den tidlige [[vannkraft]]utbyggingen i Norge. På slutten av 1800-tallet var Kuråsfossen I  en teknisk utfordring med avanserte løsninger og en stor utbygging i europeisk målestokk. Kraftverket ble lagt ned i 1965, og framover til 1980-tallet forfalt stasjonen og utstyret. I 1982 ble det tatt initiativ til restaurering, og i dag er Kuråsfossen I regnet som et kulturminne. Fra 2010 ble Kuråsfossen I innlemmet i [[UNESCO]] verdensarv [[Røros bergstad og Circumferensen]].<ref>[[#KINK2013|Kulturminner i norsk kraftproduksjon,revidert, side 94]]</ref> Kraftstasjonen er åpen for besøk fra publikum. Overføringslinjene til [[Kongens gruve]] er delvis bevart, og disse er også verd et besøk når man er innom Kuråsfossen.