Redigerer Kunstig satellitt (avsnitt)

== Satellittbaner ==

Satellitter kretser i mange forskjellige '''baner'''. De vanligste er:

*Lave baner (LEO), gjerne noen få hundre [[km]] høye. Et omløp rundt Jorden tar da 1,5 [[time (tidsenhet)|time]]. Romstasjoner og de aller fleste bemannede romfartøy som ikke har dratt til [[Månen]] kretser i lave baner.
*Solsynkrone polbaner (SSO), gjerne 700&ndash;800 km høye. Passerer over [[Nordpolen|nord]]- og [[sørpolen]] for hvert omløp, som varer i ca. 100 minutter. Baneplanet «vris» ca. 1 grad pr. døgn, slik at satellitter i SSO-baner passerer over et gitt sted på bakken til samme lokale [[soltid]] året rundt.
*[[Geostasjonær bane|Geostasjonære baner]] (GEO). 36&nbsp;000 km høye, over ekvator. Omløpstid 24 timer, hvilket vil si at satellitten er over samme punkt på jorden hele tiden. De fleste bæreraketter bringer da satellittene opp til geostasjonær overføringsbane (GTO), hvorfra satellittene bruker av eget drivstoff til å komme seg inn i geostasjonær bane.
*Molnija-baner (oppkalt etter de russiske Molnija-kommunikasjonssatellittene): Meget avlange baner med omløpstid 12 timer. Høyeste punkt i banen (apogeum) ca. 40 000 km over den nordlige halvkulen (ved ca. 63 grader nordlig breddegrad). Laveste punkt (perigeum) noen få hundre km over 63 grader sør.
*Tundra-baner: Som Molnija-baner, men perigeum på mange tusen km. Omløpstid 24 timer.
*Middels høye baner (MEO): Banehøyder ca. 10 000-20 000 km. Brukes bl.a av GPS-satellittene og den ene oppskutte satellitten i det kansellerte [[mobiltelefon]]systemet ICO.