Redigerer Kunstig intelligens (avsnitt)

== Historie ==
=== ''Science fiction'' ===
Opprinnelig stammer begrepet «kunstig intelligens» fra ''[[science fiction]]''. I 1872 utga [[Samuel Butler]] fremtids[[roman]]en ''Erewhon'', der delen ''The man and the machine''<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.marxists.org/reference/archive/butler-samuel/1872/erewhon/ch23.htm|tittel=Erewhon: The Book of the Machines|besøksdato=2025-02-23|verk=www.marxists.org}}</ref> tar for seg tanken om at maskiner vil bli en forlengelse av mennesket, som et ekstra lem som øker effektiviteten. Samtidig vil menneskene reduseres til et vedheng til maskinene de selv har bygd, som har utviklet seg til en helt overlegen maskinrase.<ref name=":0" /> Med få unntak handler det om [[robot]]er, menneskelignende mekaniske kropper, med tilnærmet menneskelig personlighet. 

Etter fullførelsen av [[ENIAC]] (verdens første datamaskin med generelle bruksmuligheter) i 1942 oppstod det en ny retning innen genren, hvor kunstig intelligens befant seg i upersonlige og ubevegelige maskiner. Ettersom ENIAC var enormt stor, fremstod de moderne datamaskinene i ''sci-fi'' i starten enda mer massive og kolossale, noen i form og utstrekning som digre bygninger, og menneskene rundt som bittesmå [[maur]]. Da maskinene i virkelighetens verden ble stadig mindre og raskere, tilpasset film og litteratur seg dette, og man gikk mer eller mindre bort fra de overdimensjonerte konstruksjonene.{{tr}}

=== Utvikling ===
I 1943 lanserte Warren McCullock og Walter Pitts ideen om en kunstig [[hjernecelle]] som de kalte et «perseptron»,<ref>{{Kilde avis|tittel=McCulloch-Pitts Neuron — Mankind’s First Mathematical Model Of A Biological Neuron|url=https://towardsdatascience.com/mcculloch-pitts-model-5fdf65ac5dd1|avis=Medium|dato=2022-09-27|besøksdato=2025-02-23|språk=en|fornavn=Akshay L|etternavn=Chandra}}</ref> en logisk port som kunne behandle inngående signaler slik en hjernecelle gjør. Arbeidet deres bygget på Alan Turings tanker i ''On Computable Numbers''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.historyofinformation.com/detail.php?entryid=782|tittel=McCulloch & Pitts Publish the First Mathematical Model of a Neural Network : History of Information|besøksdato=2025-02-23|verk=www.historyofinformation.com}}</ref>

Matematikeren [[Alan Turing|Alan Turings]] vitenskapelige artikkel fra 1950 ''[[Computing machinery and intelligence|Computing Machinery and Intelligence]]'' krystalliserte ideen om KI, og stilte spørsmålet: "Kan maskiner tenke?" Han beskrev en test for å sjekke om en maskin kan utøve intelligent adferd. Testen avgjør om det er muligheter for å utføre en menneskelignende samtale, men det var først senere at testen fikk navn etter ham, [[Turingtest]]. Dette, sammen med samtidige oppdagelser innen [[nevrologi]], [[informasjonsteori]] og [[kybernetikk]], inspirerte en liten gruppe forskere til å begynne seriøst å vurdere muligheten for å bygge en elektronisk [[hjerne]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.pamelamc.com/html/machines_who_think.html|tittel=Machines Who Think|besøksdato=2025-03-17|dato=2020-03-01|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2020-03-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200301043518/http://www.pamelamc.com/html/machines_who_think.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.whitehouse.gov/sites/default/files/whitehouse_files/microsites/ostp/NSTC/preparing_for_the_future_of_ai.pdf|tittel=PREPARING FOR THE FUTURE  OF ARTIFICIAL INTELLIGENCE|besøksdato=2025-03-17|arkiv-dato=2016-10-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161013141538/https://www.whitehouse.gov/sites/default/files/whitehouse_files/microsites/ostp/NSTC/preparing_for_the_future_of_ai.pdf|url-status=yes}}</ref>

Forskningsfeltet for KI-forskning ble dannet på en [[Dartmouth-konferansen|konferanse på universitet Dartmouth College]] i 1956. Deltakerne var [[John McCarthy]], [[Marvin Minsky]], [[Claude Elwood Shannon|Claude Shannon]], [[Ray Solomonoff]], [[Allen Newell]], [[Herbert Simon]], [[Arthur Samuel]], [[Oliver Selfridge]], [[Nathaniel Rochester]] og [[Trenchard More]]. De ble ledende innen KI-forskning i mange tiår, de og elevene deres skrev programmer som for de fleste rett og slett var forbløffende. Datamaskiner vant i [[Brettspill|brettspillet]] [[Dam (spill)|dam]], løste ord-oppgaver i algebra, beviste logiske utsagn og snakket [[engelsk]]. På midten av 1960-tallet ble forskning i [[USA]] tungt finansiert av [[Forsvarsdepartementet (USA)|forsvarsdepartementet]] og laboratorier var etablert rundt om i verden. KIs grunnleggere var dypt optimistiske med tanke på fremtiden til det nye feltet. Herbert Simon spådde at "maskiner vil være i stand til, innen tjue år, å gjøre alt arbeidet et menneske kan gjøre" og Marvin Minsky var enig, og skrev "innen en generasjon ... vil problemet med å skape KI i hovedsak være løst".<ref>{{Kilde www|url=https://www.livescience.com/technology/artificial-intelligence/12-game-changing-moments-in-the-history-of-ai|tittel=12 game-changing moments in the history of artificial intelligence (AI)|besøksdato=2025-03-17|dato=2024-07-27|fornavn=Edd Gent|etternavn=published|språk=en|verk=livescience.com}}</ref>

De hadde ikke klart å erkjenne vanskelighetsgraden med problemene de sto overfor. I 1974, som svar på kritikk fra [[James Lighthill]] og det pågående presset fra [[Kongressen (USA)|den amerikanske kongressen]] for å finansiere mer produktive prosjekter, reduserte eller stoppet amerikanske og britiske myndigheter finansiering til all [[grunnforskning]] innen KI. I senere tide er de etterfølgende årene kalt "KI-vinteren", en periode det var vanskelig å finne finansiering for KI-prosjekter.<ref>{{Kilde www|url=https://aima.cs.berkeley.edu/|tittel=Artificial Intelligence: A Modern Approach, 4th US ed.|besøksdato=2025-03-17|verk=aima.cs.berkeley.edu}}</ref>

På begynnelsen av 1980-tallet kom det en midlertidig renessanse innen KI-forskning. Den kommersielle suksessen til ekspertsystemer, en form for KI-programmer som simulerte kunnskapen og analytiske ferdighetene til en eller flere menneskelige eksperter. I 1985 hadde markedet for kunstig intelligens nådd over en milliard dollar. Samtidig hadde [[Japan|Japans]] femte generasjons dataprosjekt inspirert amerikanske og britiske myndigheter til å gjenoppta finansieringen av akademisk forskning på området. Men med kollapsen av markedet for [[Lisp]]-språkene i 1987, falt KI nok en gang i vanry, og en andre, lengre "KI-vinter" begynte.

I løpet av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet oppnådde denne eldre typen KI sine største suksesser, om enn litt bak i kulissene. Kunstig intelligens brukes til [[logistikk]], [[informasjonsutvinning]], [[medisinsk diagnostikk]] og mange andre områder i [[Teknologi- og industrifag|teknologiindustrien]]. Suksessen skyldtes flere faktorer: den økende datakraften til datamaskiner ([[Moores lov]]), en større vekt på å løse spesifikke delproblemer, etableringen av nye forbindelser mellom KI og andre felt som jobber med lignende problemer, og en ny forpliktelse fra forskere til solide matematiske metoder og strenge [[Vitenskapelig metode|vitenskapelige]] standarder.

Den 11. mai 1997 ble [[Deep Blue]] den første [[Sjakk|sjakkspillende]] datamaskinen som slo den regjerende [[Verdensmesterskapet i sjakk|verdensmesteren i sjakk]], [[Garri Kasparov|Garry Kasparov]]. I februar 2011 beseiret [[IBM|IBMs]] teknologien, [[Watson (datamaskin)|Watson]], to tidligere [[Jeopardy!]]-mesterne med god margin. I mars 2016 vant [[Alphago|AlphaGo]] 4 av 5 omganger i et spill mot [[Go]]-mester Lee Sedol, noe som resulterte i at AlphaGo ble det første datamaskinbaserte Go-spillesystemet som slo en profesjonell Go-spiller uten handicap.<ref>{{Kilde www|url=http://kltf.se/files/What-is-AI_short.pdf|tittel=What is Artificial Intelligence?|besøksdato=2025-03-17|arkiv-dato=2019-08-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190810085217/http://kltf.se/files/What-is-AI_short.pdf|url-status=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=IBM computer Watson wins Jeopardy clash|url=https://www.theguardian.com/technology/2011/feb/17/ibm-computer-watson-wins-jeopardy|avis=The Guardian|dato=2011-02-17|besøksdato=2025-03-17|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Adam|etternavn=Gabbatt}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Computer Wins on ‘Jeopardy!’: Trivial, It’s Not|url=https://www.nytimes.com/2011/02/17/science/17jeopardy-watson.html|avis=The New York Times|dato=2011-02-16|besøksdato=2025-03-17|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=John|etternavn=Markoff}}</ref>

[[Kinect]], som produserer et 3D-bevegelsesgrensesnitt for [[Xbox 360]] og [[Xbox One]], samt [[Virtuell assistent|virtuelle assistenter]] i [[Smarttelefon|smarttelefoner]], bruker algoritmer utviklet fra mange års KI-forskning.<ref>{{Kilde www|url=https://readwrite.com/virtual-personal-assistants-the-future-of-your-smartphone-infographic/|tittel=Virtual Personal Assistants & The Future Of Your Smartphone [Infographic]|besøksdato=2025-03-17|dato=2013-01-15|fornavn=dan|etternavn=rowinski|språk=en-US|verk=ReadWrite}}</ref>

Det finnes flere KI-modeller og verktøy med [[åpen kildekode]], utviklet for å fremme samarbeid og innovasjon i KI-forskning. To av disse [[TensorFlow]] (utviklet av [[Google]]) og [[PyTorch]] (utviklet av [[Facebook]]). Disse kan lastes ned av hvem som helst som ønsker å programmere sine egne systemer. På internett finner man en rekke veiledninger om dette slik at man kan prøve å lage sin egen KI.