Redigerer Kunsthistorie (avsnitt)

== Definisjon ==
Kunsthistorie er en relativ ny akademisk virksomhet som begynte på [[1800-tallet]].<ref>Mansfield, Elizabeth: [http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=108042146 ''Art History and Its Institutions: Foundations of a Discipline'']. Routledge, London 2002</ref> Mens eksempelvis [[politikk]], [[litteratur]] og [[vitenskap]] i analyser av historiske retninger drar fordel av klarheten og flyttbarheten i det skrevne ord, må kunsthistorikere være avhengig av formelle analyser, [[ikonologi]], [[semiotikk]] ([[strukturalisme]], [[poststrukturalisme]], og [[Dekonstruksjon (filosofi)|dekonstruksjon]]), [[psykoanalyse]] og [[ikonografi]]<ref>Adams, Laurie: ''The Methodologies of Art: An Introduction''. Perseus, 1999</ref>; foruten også primærkilder og reproduksjoner av kunstverk som et springbrett for diskusjon og forskning.<ref>Carrier, David: ''Principles of Art History Writing''. Penn State Press, 1991</ref> Utviklingen i [[fotografi]]sk reproduksjon og [[trykkeri]]teknikker etter [[den andre verdenskrig]] har økt tilgjengeligheten av nøyaktige reproduksjoner av kunstverk, men verdsettelsen og studiet av visuell kunst har vært et forskningsområde for mange i siste tusen år. Definisjonen av kunsthistorie reflekterer dikotomien (todelingen) innenfor kunsten; det vil si kunst som [[historie]] og i en [[antropologi]]sk sammenheng; og kunst som en studie i former (systemer og metoder).

Studiet av visuelle kunstarter kan bli tilnærmet via en rekke brede kategorier innenfor [[kontekstualisme]] og [[formalisme]].<ref>Shiff, Richard & Nelson, Robert S.: ''Critical Terms for Art History''. University Of Chicago Press; 2003. Side 413. Damme, Wilfried Van: ''Beauty in Context: Towards an Anthropological Approach in Aesthetics''. (Philosophy of History and Culture). [[Brill]], 1996. Side 143.</ref> De kan bli beskrevet som følgende:

*;'''Kontekstualisme''' 
::Tilnærmingen hvor et kunstverk er undersøkt i sin tidssammenheng; med respekt for kunstverkets skaper og dennes motiver og imperativer; med hensyn til de ønsker og fordommer for kunstverkets patroner og sponsorer; med en komparativ analyse av temaer og tilnærminger til skaperens miljø, kollegaer og lærere; og med hensyn til [[Kristen ikonografi|religiøs ikonografi]] og tidsmessig [[symbolisme]]. I korthet, denne tilnærmingen undersøker kunstverket i konteksten innenfor den verden som kunstverket ble skapt i.

*;'''Formalisme'''
::Tilnærmingen hvor et kunstverk er undersøkt gjennom en analyse av dens form; det er skaperens bruk av linjer, former, [[farge]]r, tekstur, og [[komposisjon (billedkunst)|komposisjon]]. Denne tilnærmingen undersøker hvordan kunstneren benytter et todimensjonalt billedflate (eller tre dimensjoner ved [[skulptur]] og [[arkitektur|arkitektonisk rom]]) for å skape sitt verk. En formell analyse kan videre beskrive kunsten som representativ ([[Figurativ kunst|figurativ]]) eller ikke-representativ ([[Abstrakt kunst|ikkefigurativ]]); noe som besvarer spørsmålet om kunstneren etterligner et objekt eller bilde som finnes i [[natur]]en? Om så er de det representativt. Jo nærmere kunstverket streber etter perfekt [[etterligning]] jo mer [[Realisme (kunst)|realistisk]] er det. Om kunstverket legger mindre vekt på etterligning og mer på [[symbolisme]], eller på en betydningsfull måte streber etter å fange naturens essens heller enn å imitere den direkte, jo mer [[Abstrakt kunst|abstrakt]] er kunstverket. [[Impresjonisme]] er et eksempel på en representativ stil som ikke er direkte etterlignende, men streber etter å skape et «inntrykk» av naturen. Selvfølgelig, realisme og abstraksjon eksisterer i et kontinuum (sammenhengende hele). Om kunstverket ikke er en figurativ representasjon av naturen, men et uttrykk for kunstnerens følelser, behov og lengsler, eller kunstnerens søken etter det ideelle i [[skjønnhet]] og form, er verket ikke figurativ eller et [[Ekspresjonisme|ekspresjonistisk]] verk.<ref>Stokstad, Marilyn: ''Art History's History''. Englewood Cliffs, 2. utg. 2000</ref>