Redigerer Kundakulturen (avsnitt)

== Kulturens kjennetegn ==
Kjennetegnet på Kundakultur er små stikler, skraper og ulike spisser av [[flint]] og [[kvarts]]. Det [[kalk]]rike sjøsedimentet ved Kunda har bevart tallrike redskaper gjort av bein, blant annet [[harpun]]er, pilspisser og ishakker.

Kundakulturens samfunn langs den [[Baltikum|baltiske]] skogsonen strakte seg østover gjennom [[Latvia]] og inn i nordlige [[Russland]] i perioden 8000-5000 f.Kr., noe som er fastslått ved [[karbondatering]]. Kulturen er navngitt etter den estiske byen Kunda som ligger rundt 110&nbsp;km øst for [[Tallinn]] langs [[Finskebukta]], nær hvor de første omfattende studerte bosetningen ble oppdaget på høyden Lammasmäe og i den omgivende torvmyrene.<ref>Shaw, Ian; Robert Jameson (red.) (1999): ''A Dictionary of Archaeology''. Blackwell Publishing. Side 346. ISBN 0631235833.</ref>

De fleste kundabosetningene er lokalisert langs utkanten av skoger ved siden av elver, innsjøer eller myrland. De jaktet i stor grad på [[elg]], kanskje ved hjelp av trente domestiserte [[jakthund]]er. Ved kysten er jakt på [[seler|sel]] representert. [[Gjedde]] og annen fisk ble tatt fra elvene. Det er rik bearbeidelser bein og gevir, særlig i tilknytning til fiskeredskaper. Redskapene ble dekorert med enkle geometriske former og manglet den kompleksiteten som den samtidige [[maglemosekulturen]] framviste lengre sørvest.

Kundakulturen ble etterfulgt av [[narvakulturen]] som tok i bruk [[keramikk]] og viste tegn på matproduksjon. Den eldste kjente bosetningen fra kundakulturen i Estland er [[Pulli-bosetningen]].