Redigerer Kulturlandskap (avsnitt)

== Landskap i endring ==
Landskapet er ikke stabilt. Landskapet vi kan observere er stadier i en prosess, og dette gjelder naturlandskapet så vel som kulturlandskapet. Samspillet mellom økologiske og samfunnsmessige faktorer er kompliserte, og landskapet er et visuelt uttrykk for dette. Årsakssammenhengene er kompliserte.<ref name="Jones4">{{Kilde bok|tittel=Kulturlandskapets utvikling i Norge|etternavn=Jones|fornavn=Michael|utgiver=|år=1999|isbn=|utgivelsessted=|side=4|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> [[Erosjon]], avleiring, [[landheving]], vegetasjonssuksesjon og [[klimaendringer]] er naturgeografiske prosesser som kan føre til vesentlige endringer i ressurser og ressurstilgang i kulturlandskapet. Menneskelige inngrep kan være utpining av jorda og overbeskatning av ressursene.<ref name="Jones4" />

Fra 1750 til 1900 ble arealet av kultivert land økt fra 360 til 850 millioner [[hektar]], der gressletter i Amerika og Asia representerer det største naturlige økosystemet som ble omdannet til jordbruksland. I løpet av 1900-tallet hadde Australia økt sitt jordbruksland med 900 %, Argentina med 500 %, Canada med 75 %, Russland med 45 %, USA med 40 %, India med 40 % og Kina med 25. Mye av dette nye jordbrukslandet ble brukt til kornproduksjon, først og fremst hvete. I Europa derimot har det totale jordbruksarealet gått ned eller stagnert fra 1950 til 2000. I Frankrike, Tyskland og Spania skjedde ingen utvidelse, i Storbritannia ble jordbrukslandet redusert med 20 %, i Italia var reduksjonen 23 % og i Sverige 25 %. Uansett skjedde den største landbruksutvidelsen i Brasil, der økningen fra 1900 til 1950 var på 900 % og fra 1950 til 2000 skjedde en videre økning på 200 %. I Brasil har de nye jordbruksarealene vært brukt til kjøttproduksjon og soyabønner. En del av utvidelsene har skjedd på bekostning av regnskogen i Amazonas.{{sfn|Smil|2013|p=222–232}}

Ved begynnelsen av 2000 utgjorde verdens enger og beitemark 34 millioner km<sup>2</sup>, mens arealet som er avsatt for avlinger var 15,3 millioner km<sup>2</sup>.{{sfn|Smil|2013|p=222–232}} Fra 1900 til 2000 økte urbane arealet fra 47 000 km<sup>2</sup> til 538 000 km<sup>2</sup>, et areal litt mindre enn Frankrike.{{sfn|Smil|2013|p=240–246}}