Redigerer Kullstift (avsnitt)

== Framstilling ==
Stiftene lages av tynne eller halvtynne grener av [[løvtre]] som [[bøk]], [[lind]] eller [[piletre]], men også [[bambus]], pakkes tett sammen i en lukket boks, som glødes buntvis i en lukket beholder til de er helt forkullet. Prosessen er parallell til [[kullmile]] (brukes i dag blant annet til framstilling av grillkull) og [[tjæremile|tjærebrenning]], men gir et annet resultat. De selges i esker eller bunter der alle stiftene har ca. lik tykkelse. Hardheten i kullet varierer litt etter hvordan veksten har vært. For de som vil ha jevn sverting, lages stifter av finknust kull som er bundet sammen med [[gelatin]], [[olje]] eller [[voks]]. Disse fås også som [[blyant]]er og små blokker. Kullstavene blir så sortert etter tykkelse, og selges buntvis i spesialbutikker.

Det lages også blokker av pulverisert (fingranulert) kull som er tilsatt litt bindemiddel ([[gelatin]] eller gummi arabicum) og presset til barrer i forskjellig format. Granulering og mangel på sterke bindemidler gjør at svertingen blir svært jevn. Granulert kull kan også legges i voks eller olje, og settes inn som stift i kullblyant.

Der er i salg forskjellige holdere til stiften, slik at en ikke behøver å bli svart på fingrene. Kulltegning kan ofte foregå med at en gnir ut strekene for å gradere skygger, og hendene er gjerne i bruk til dette. Stiften legges også ofte med bredsiden mot arket for å få bredere streker.

Til fjerning eller demping av svertingen brukes [[knettgummi]] som er et slag formbart (plastisk) [[viskelær]] som kan løfte vekk kullstøv.

Kullstiftene setter sverting også på steder de ikke skal, som for eksempel på hendene. Spesielle holdere blir derfor brukt av en del. Kullet blir da brukt som blyant, og settes av som streker. Ved bruk av flatsiden av kullstiften settes der av bredere streker, der trykket på stiften avgjør mengden av sverting. Man kan da både tegne og skyggelegge samtidig.

Ved bruk på papir med en ru overflate, knuses kullet i fine partikler og avsettes delvis på og i papiret. Det indre av treet er av ulik hardhet. Dette gir utslag ved at kullkornene blir av forskjellig størrelse, og streken blir ujevn. Tegningen får dermed et spontant og «friskt» preg. Er papiroverflaten for glatt, blir der knapt synlig strek.