Redigerer Kullkraftverk (avsnitt)

==Miljøpåvirkning==
[[File:Mohave Generating Station 1.jpg|thumb|Mohave Power Station er et kullkraftverk med en ytelse på  1580 [[Megawatt|MW]] nær Laughlin i [[Nevada]], og har vært ute av drift siden 2005 på grunn av miljørestriksjoner.<ref>[http://www.sce.com/PowerandEnvironment/PowerGeneration/MohaveGenerationStation/ SEC Mohave Generation Station]   {{Wayback|url=http://www.sce.com/PowerandEnvironment/PowerGeneration/MohaveGenerationStation/ |date=20080914140440 }} Retrieved 24-07-2008</ref>]]

I 2018 stod kullkraft for 38,2% av verdens kraftproduksjon<ref>{{Kilde www|url=https://www.iea.org/data-and-statistics/charts/world-electricity-generation-mix-by-fuel-1971-2018|tittel=World electricity generation mix by fuel, 1971-2018 – Charts – Data & Statistics|besøksdato=2020-12-21|språk=en-GB|verk=IEA}}</ref> og kull stod for 26,9% av verdens energiforsyning<ref>{{Kilde www|url=https://www.iea.org/reports/world-energy-balances-overview|tittel=World Energy Balances – Analysis|besøksdato=2020-12-21|språk=en-GB|verk=IEA}}</ref>.  I tillegg til at kullkraft vil stå for en stadig mindre del av verdens kraftforsyning i framtiden, mener IEA at ikke-fossil energi stå for en større del av strømproduksjonen enn kullkraft fra 2020<ref>{{Kilde www|url=https://www.iea.org/fuels-and-technologies/coal|tittel=Coal - Fuels & Technologies|besøksdato=2020-12-21|språk=en-GB|verk=IEA}}</ref>.

Verdens organisasjoner og internasjonale byråer, som IEA, er bekymret for miljømessige konsekvensene av fossile brensler, og da kull i særdeleshet. Forbrenning av kull bidrar mest til [[sur nedbør]] og [[luftforurensning]], og har sammenheng med [[global oppvarming]]. På grunn av den kjemiske sammensetningen av kull er det vanskelig å fjerne urenheter fra det faste brennstoffet før forbrenningen. Dagens moderne kullkraftverk forurenser mindre enn eldre typer på grunn av nye ''[[scrubber]]-teknologier'' som filtrerer avtrekksluften før det slippes ut i atmosfæren. Imidlertid er utslipp av ulike miljøgifter allikevel i gjennomsnitt flere ganger større enn fra et gasskraftverk. I de moderne kullkraftverkene kommer forurensninger fra utslipp av gasser slik som karbondioksid, [[nitrogenoksid]]er og [[svoveldioksid]] i luften.

Sur nedbør er forårsaket av utslipp av nitrogenoksider og svoveldioksid. Disse gassene kan være bare svakt sure i seg selv, men når de reagerer med andre stoffer i atmosfæren skaper de sure forbindelser så som [[svovelsyrling]], [[salpetersyre]] og [[svovelsyre]] som faller ned sammen med nedbøren, derav begrepet [[sur nedbør]]. I Europa og USA har strengere utslippskrav og nedgangen i tungindustrien reduserte miljøfarer forbundet med dette problemet, noe som har ført til lavere utslipp etter toppen i 1960.

I 2008 dokumenterte [[Det europeiske miljøbyrået]] (EEA) drivstoffavhengige utslippsfaktorer basert på faktiske utslipp fra kraftverk i [[EU]] som i tabellen under:<ref>{{Citation | title=Air pollution from electricity-generating large combustion plants | publisher=European Environment Agency (EEA) | year=2008 | url=http://www.eea.europa.eu/publications/technical_report_2008_4/at_download/file | format=pdf | accessdate = | pages= | location=Copenhagen | isbn=978-92-9167-355-1}}</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Forurensning !! Steinkull !! Brunkull !! Fyringsolje !! Annen olje !! Gass
|-
| CO<sub>2</sub> (g/GJ) || 94&nbsp;600 || 101&nbsp;000 || 77&nbsp;400 || 74&nbsp;100 || 56&nbsp;100
|-
| SO<sub>2</sub> (g/GJ) || 765 || 1361 || 1350 || 228 || 0,68
|-
| NO<sub>x</sub> (g/GJ) || 292 || 183 || 195 || 129 || 93,3
|-
| CO (g/GJ) || 89,1 || 89,1 || 15,7 || 15,7 || 14,5
|-
| Andre organiske forbindelser utenom metan (g/GJ) || 4,92 || 7,78 || 3,70 || 3,24 || 1,58
|-
| Svevestøv (g/GJ) || 1&nbsp;203 || 3&nbsp;254 || 16 || 1&nbsp;91 || 0.1
|-
| Røykgass volum totalt (m<sup>3</sup>/GJ) || 360 || 444 || 279 || 276 || 272
|}

===Karbondioksid=== 
{{Hoved|Karbondioksid}} 

[[File:Taichung Thermal Power Plant.JPG|thumb|[[Taichung kraftverk]] i [[Taiwan]] er verdens største punktutslipp av karbondioksid.<ref>{{cite web |title=Dirty numbers |2=The 200 Most Polluting Power Plants in the World |url=http://thephoenixsun.com/archives/6548 |author=Osha Gray Davidson |publisher=The Phoenix Sun |date=13. november 2009 |accessdate=9. september 2014 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140326093030/http://thephoenixsun.com/archives/6548 |archivedate=2014-03-26 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-09 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140326093030/http://thephoenixsun.com/archives/6548 |arkivdato=2014-03-26 |url-status=død }} {{Wayback|url=http://thephoenixsun.com/archives/6548 |date=20140326093030 }}</ref>]]

Kraftproduksjon ved hjelp av fosilt brensel står for en stor andel av karbondioksid (CO<sub>2</sub>) utslippene på verdensbasis. I USA skjer 68 % av kraftproduksjon ved forbrenning av fossilt brensel.<ref>{{cite web|title= Sources of Greenhouse Gas Emissions |url=http://www.epa.gov/climatechange/ghgemissions/sources/electricity.html |author= | publisher= US EPA |date= 2014 | accessdate=9. september 2014}}</ref> I 2012 var kraftsektoren den største kilden til klimagassutslipp i USA, med om lag 32 % av totalen. Av de fossile brensler er kull mye mer karbonintensiv enn olje eller naturgass, noe som resulterer i større volumer av utslipp av karbondioksid per enhet generert elektrisitet. Selv om kull står for ca. 75 % av CO<sub>2</sub>-utslippene fra kraftsektoren, representerer det bare ca 39 % av elektrisitetsproduksjonen i USA.<ref>{{cite web|title=Sources of Greenhouse Gas Emissions |url=http://www.epa.gov/climatechange/ghgemissions/sources/electricity.html |author= | publisher= US EPA  |date= 2014|  accessdate= 9. september 2014}}</ref>

Utslippene kan reduseres med høyere forbrenningstemperatur og gjennom mer effektiv produksjon av elektrisitet i syklusen. [[Karbonfangst og -lagring]] (engelsk forkortet CCS) av utslipp fra kullfyrte kraftverk er et annet alternativ, men teknologien er fortsatt under utvikling og vil øke kostnadene for fossilbasert produksjon av elektrisitet.

===Svevestøv=== 
Et annet problem knyttet til forbrenning av kull er utslipp av [[svevestøv]] som kan ha alvorlig innvirkning på [[folkehelse]]n. I kraftverk fjernes partikler fra avgassen ved bruk av en støvsamlere eller elektrostatisk utfelling. Flere nyere anlegg bruker en annen prosess kalt «Integrert Gasification  Combined Cycle» (IGCC) der [[syntesegass]] lages av en reaksjon mellom kull og vann. Syntesegass blir behandlet for å fjerne de fleste forurensninger, og først deretter brukt til å drive en gassturbin. De varme avgassene fra gassturbinen anvendes til å generere damp til å drive en dampturbin. Forurensningsnivåer på slike kraftverk blir drastisk lavere enn i «klassiske» kullkraftverk.<ref>{{Citation| title = Energy research at DOE: was it worth it? Energy efficiency and fossil energy research 1978 to 2000 | place = | publisher = National Academies Press | year = 2001 | page = 174 | isbn = 0-309-07448-7 | url= http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=10165&page=91 | author = Committee on Benefits of DOE R&D on Energy Efficiency and Fossil Energy, [[United States National Research Council|US NRC]]}}</ref>

Studier har vist at eksponering for svevestøv er knyttet til en økning av dødelighet relatert til luftveis- og hjertesykdommer. Svevestøv kan irritere de små luftveiene i lungene, noe som kan føre til økte problemer med astma, kronisk bronkitt, luftveisobstruksjon og gassutveksling.<ref name=Nel>Nel, A. (2005, May 6). Air Pollution-Related Illness: Effects of Particles. Science, 308(5723), 804-806.</ref>

Det finnes forskjellige typer av partikler fra kullkraftverk med forskjellig kjemiske sammensetning og størrelse. Den dominerende form av svevestøv fra kullkraftverk er flyveaske, men sekundær sulfat og nitrat utgjør også en stor del av svevestøv fra kullkraftverk.<ref name=Grahame>Grahame, T., & Schlesinger, R. (2007, April 15). Health Effects of Airborne Particulate Matter: Do We Know Enough to Consider Regulating Specific Particle Types or Sources?. Inhalation Toxicology, 19(6–7), 457–481.</ref> Flyveaske er det som er igjen etter at kull har blitt forbrent og består av de  ubrennbare materialene som finnes i kull.<ref name=Schobert>Schobert, H. H. (2002). ''Energy and Society.'' New York: Taylor & Francis, 241–255.</ref>. 

Størrelsen og den kjemiske sammensetningen av disse partiklene påvirker og har konsekvenser for menneskers helse.<ref name=Nel/><ref name=Grahame/> For tiden er grove- (diameter større enn 2,5 mikrometer) og fine- (diameter mellom 0,1 mikrometer og 2,5 mikrometer) partikler er regulert med lover, men ultrafine partikler (diameter mindre enn 0,1 mikrometer) er for tiden uregulert, men de utgjør allikevel mange farer.<ref name=Nel/> Imidlertid er fortsatt mye ukjent om hvilke typer partikler som utgjør de største skadene, noe som gjør det vanskelig å komme opp med tilstrekkelig lovgivning for å regulere svevestøv.<ref name =Grahame/> 

===Radioaktive sporstoffer=== 
Kull er en sedimentær bergart dannet hovedsakelig fra akkumulert plantemateriale, og det inneholder mange uorganiske mineraler og elementer som ble avsatt sammen med organisk materiale under dannelsen. Som resten av [[jordskorpen]] inneholder kull også lave nivåer av [[uran]], [[thorium]], og andre naturlig forekommende [[Radioaktivt stoff|radioaktive isotoper]], som ved utslipp i miljøet fører til radioaktiv forurensning. Selv om disse stoffene er tilstede i form av meget små spor av urenheter, vil forbrenning av kull gi en frigivelse av betydelige mengder av disse stoffene. Et kullkraftverk på 1000 MW vil kunne ha et ukontrollert utslipp av så mye som 5,2 tonn per år av uran (som inneholder 34 kg av [[uran-235]]) og 12,8 tonn per år av thorium.<ref>{{cite web |title=Coal Combustion: Nuclear Resource or Danger? Vol. 26, Nos. 3 and 4. |url=http://web.ornl.gov/info/ornlreview/rev26-34/text/colmain.html |author=Alex Gabbard |publisher=[[ORNL]] |date=1993 |accessdate=9. september 2014 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140913115607/http://web.ornl.gov/info/ornlreview/rev26-34/text/colmain.html |archivedate=2014-09-13 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-09 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140913115607/http://web.ornl.gov/info/ornlreview/rev26-34/text/colmain.html |arkivdato=2014-09-13 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://web.ornl.gov/info/ornlreview/rev26-34/text/colmain.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-09-18 |arkiv-dato=2014-09-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140913115607/http://web.ornl.gov/info/ornlreview/rev26-34/text/colmain.html |url-status=unfit }}</ref> Til sammenligning vil et kjernekraftverk på 1000 MW generere ca. 30 tonn med høyradioaktivt konsentrert avfall per år <ref>{{cite web|last1=Thompson|first1=Linda|title=Vitrification of Nuclear Waste|url=http://large.stanford.edu/courses/2010/ph240/thompson2/|website=PH240 - Fall 2010: Introduction to the Physics of Energy|publisher=Stanford University|accessdate=9. september 2014}}</ref>