Redigerer Kukri (avsnitt)

== Produksjon, form og bruk ==
[[Fil:Kukri.jpg|thumb|Kukriene kan være utforma litt forskjellig, men er lett å kjenne på det brede bladet og den spesielle knekken.]]

Kukri er en stor, tung, krum kniv som brukes som noe midt mellom en kniv og til å hogge med som ei [[øks]] eller en [[machete]].

Tradisjonelt lages den av en [[landsbysmed]] som tilhører [[kami-kasten]], en lavkaste av ''urørlige'' ([[dalit]]). Den lages i mange kvaliteter, fra fattigfolks kukri som kan være smidd av dårlige materialer og ha vanskelig for å holde på en egg, til krigsvåpen og prydvåpen for konger. Men den er i sitt opphav først og fremst et arbeidsredskap.

Formen og størrelsen kan variere kraftig. Vanligvis er den bøyd om lag 20 grader innover, på den sida som har eggen (men den kan også bøyes i mye kraftigere vinkel). Bladet er breiere på midten og blir smalere mot spissen. Bredden kan være fra 3 til 10&nbsp;cm, lengden 30&nbsp;cm eller mer. Større lengde enn 38&nbsp;cm blir sett som upraktisk, men til seremonielt bruk lages det kukri-er som er opp til 70&nbsp;cm. Bladet har herda egg, men skal være mykt nok til å kunne tåle slag uten å brekke. Det går tvers gjennom håndtaket, som på tradisjonelle eksemplarer er laga av tre eller bein, og limt fast med sevje fra trær, kalt ''laha''.

[[Nepals åsdistrikter|Åsdistriktene]] [[Pyuthan (distrikt)|Pyutan]] i vest og [[Bhojpur (distrikt i Nepal)|Bhojpur]] i øst er kjent for kukri-produksjon. Lange, slanke blad er typisk for kukri-er fra 1700-tallet og det østlige Nepal. Kortere, rundere kukri-er er typisk for det vestlige Nepal og nyere tid.

Gutter på landsbygda begynner å bruke den i 5-årsalderen, og den følger dem på jobb livet ut. Den brukes til å hogge ved, rydde land, snekkerarbeid, skrelle poteter med (egentlig er den for stor til det, men når man ikke har annen kniv?), åpne hermetikkbokser med og alle mulige andre daglige jobber der noe skal hogges/skjæres/stikkes.