Redigerer Ktoniske guder (avsnitt)

== Ktonisk kontra olympisk ==
På norsk har «jordguder» eller «jordiske guder» en ulik betydning. ''Khthonie'' og ''khthonios'' hadde en mer nøyaktig og teknisk betydning i [[antikkens Hellas]] og henspilte framfor alt på offerkulten omkring guden. Mannlige guddommer bar ofte tilnavnet Χθόνιος ''Kthonios'', eksempelvis kunne [[Hades]] bli omtalt som ''Zevs Kthonios'', herskeren av underverden, og den tilsvarende hunkjønnsformen var Χθονία, ''Kthonia'', som med [[Persefone]], Hades’ hustru.<ref> [[Herodot]]os 6, 134, 1; 7, 153, 2.</ref> Tilsvarende tilhørte [[erinyer]]ne, «de mørke» eller «de sinte», kvinnelige ktoniske hevngudinner; de ble tidvis referert til som «helvetes» eller riktigere, «underjordiske gudinner» (χθόνιαι θεαί).<ref> [http://www.etymonline.com/index.php?term=Erinys «Erinys»] i: Harper, Douglas: ''Online Etymology Dictionary''.</ref> [[Hesiod]] benyttet det kollektive begrepet ''kthonioi'' for [[titaner]]ne.<ref> Hesiod: ''[[Theogonien]]'', 697.</ref>

I den ktoniske kulten ble offerdyret slaktet i en ''bothros'', «grop» eller ''megaron'', «nedsenket kammer». I [[kult]]en omkring [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]] ble isteden dyret ofret på en ''bomos'', et «alter». De ktonske gudene hadde dessuten en forkjærlighet for [[svart]]e offer framfor [[hvit]]e og gavene ble ofte brent fullstendig for de ble begravd framfor å bli tilrettelagt og utdelt blant tilbederne.