Redigerer Krypdyr (avsnitt)

== Definisjon ==
[[Fil:Haeckel Lacertilia.jpg|thumb|Diverse nålevende øgler fra [[Ernst Haeckel]] ''Kunstformen der natur'' (1904).]]
Navnet «reptil» kommer av [[latin]] ''repere'' – å krype. Krypdyrene er definert utfra biologiske kriterier:

:* Alle krypdyr «kryper», dvs. at de går med beina ved siden av kroppen og ikke under kroppen, eller ormer seg fram på buken slik som [[slanger]] og en del [[skink]]er som helt mangler lemmer. Dette gjelder alle nålevende krypdyr, men det har eksistert grupper som bryter denne reglen, slik som pattedyrenes og fuglenes forfedre (henholdsvis [[therapsider]] og [[dinosaurer]]).

:* [[Hud]]en er dekket med [[Keratin|hornskjell]] og er vanntett.

:* Krypdyr er [[vekselvarm]]e, i kalde strøk er de avhengige av sola for å varme seg opp.

:* Krypdyr legger [[egg]] med harde eller læraktige skall på land (i motsetning til f.eks. [[amfibier]] som legger egg i vann). Noen arter beholder eggene inne i kroppen til de klekker (slik som [[firfisle]] og [[hoggorm]]). Hos [[skinker|skinkene]] i slekten ''[[Mabuya]]'' har [[plommesekk]]en utviklet seg til en [[morkake]] tilsvarende den vi finner hos [[pattedyr]].<ref>Wourms, J.P. (1981): Viviparity: The maternal-fetal relationship in fishes. ''American Zoologist'' no 21: side 473-515.</ref>

:* [[Hjertet]] hos krypdyr har to [[forkamre]], men bare et [[hovedkammer]], slik som hos amfibier. Dette gjør at friskt blod fra lungene blandes med oksygenfattig blod fra kroppen før det pumpes ut i kroppen. Hos krokodiller er de to halvdelene av hovedkammeret delvis skilt, og krokodillene kan i noen grad selv kontrollere hvor mye blod som blandes.

:* [[Underkjeve]]n består av flere sammenvokste knokler, slik som hos amfibier og fugler. Selve kjeveleddet består av [[angulareknokkelen]] i underkjeven og [[artikulareknokkelen]] som er festet til [[skalle|hodeskallen]]. Disse to små knoklene utgjør [[mellomøre|hammeren og ambolten]] hos pattedyr.

Disse kjennetegnene ble i utgangspunktet brukt for å beskrive eksisterende krypdyr. Etter hvert som [[paleontologi]]en brakte for dagen utdødde dyregrupper på 1800-tallet, ble begrepet krypdyr brukt på fossile grupper som ble ansett for å likne dagnes krypdyr. Den tradisjonelle [[Klasse (biologi)|klassen]] krypdyr kom derved til å omfatte alle [[amnioter]] (i motsetning til amfibier) som ikke var pattedyr eller fugler.<ref>{{Cite book|last=Tudge|first=Colin|title=The Variety of Life|url=https://archive.org/details/varietyoflifesur0000tudg|year=2000|publisher=Oxford University Press|isbn=0198604262}}</ref> Dette er fortsatt den vanlige forståelsen av begrepet krypdyr, selv om det innenfor [[fylogenetisk nomenklatur]] finnes alternative definisjoner.<ref name="modestoanderson2004"/>