Redigerer Kroppslig situert kognisjon (avsnitt)

==Konseptuelle metaforer==
Et område innenfor paradigmet kroppslig situert kognisjon kalles «konseptuelle [[metaforer]]». Blant de viktigste forskerne her er [[George Lakoff]] og [[Mark Johnson (filosof)|Mark Johnson]]. I boka ''[[Metaphors We Live by]]''<ref name=Lakoff80>Lakoff, G., & Johnsen, M. (1980). Metaphors we live by. Chicago: University of Chicago Press</ref> argumenterer de for en teori om at kognisjon om abstrakte begreper er basert på en type metaforer, og at disse utgjør et fundament for hele vårt konseptuelle system. Slike grunnleggende metaforer kalles derfor gjerne konseptuelle metaforer.

Disse metaforene gjør det altså mulig for oss å forstå og beskrive relativt abstrakte konsepter med utgangspunkt i våre fysiske og sensoriske opplevelser av verden. Den typen
konseptuelle metaforer som det har blitt forsket mest på blir noen steder kalt primærmetaforer. Disse er de mest grunnleggende konseptuelle metaforene, som andre mer omfattende konseptuelle metaforer kan bygges på. Et eksempel på en primærmetafor er ”affekt er varme”. Setninger som ”et varmt smil”, ”deres brennende kjærlighet”, og ”en kald skulder” kan alle sees på som uttrykk for denne <ref name=Lakoff80/>.

Studier utført av Zhong og Leonardelli tyder på at denne sammenhengen mellom [[affekt]] og fysisk temperatur er mer enn bare språklige konvensjoner. I et av disse skulle frivillige forsøkspersoner spille et virtuelt ballkastespill med tre andre medspillere. Forsøkspersonene var imidlertid ikke klar over at de var den eneste menneskelige spilleren. Spillet var programmert på to ulike måter. I en av betingelsene fikk forsøkspersonene være aktivt med i spillet, mens forsøkspersonene i den andre betingelsen ble totalt ekskludert. Etter spillet ble deltagerne bedt om å gradere hvor attraktive ulike matretter og drikker var for dem. De forsøkspersonene som hadde blitt ekskludert fra spillet hadde en tendens til å velge varmere mat og drikke enn de som hadde blitt inkludert i spillet. Zhong og Leonardelli foreslo at grunnen til dette var at de som hadde blitt ekskludert følte seg kalde<ref>Zhong, C. B., & Leonardelli, G. J. (2008). Cold and lonely: Does social exclusion literally feel cold? Psychological Science, 19, 838-842</ref>. 

En mer sammensatt konseptuell metafor er ”conduit metaforen” som har blitt beskrevet av Michael Reddy (1979). Denne er strukturert rundt hovedsakelig tre elementer: ”Ideer (eller mening) er objekter.” ”Lingvistiske uttrykk er beholdere.” ”Kommunikasjon er å sende.” Eksempler på ”conduit metaforen” kan sees i utsagn som: ”Når du har en god ide, prøv å fang den med ord.” ”Det er bare tomme ord.” ”Jeg føler at jeg ikke kommer igjennom med det jeg vil dele.” ”Tok du den?” ”Jeg har noe på hjertet som jeg ikke får ut. ” ”Jeg fikk ikke tak i det du prøver å få frem.”<ref>Reddy, M. (1979). The Conduit Metaphor. In A. Ortony (Ed.) Metaphor and thought. (pp 84-324) Cambridge: At the University Press</ref>

Disse eksemplene viser hvordan perseptuelle eller [[sensorimotoriske]], altså kroppslig situerte skjemaer blir brukt for å kunne forstå ulike abstrakte begreper. Lakoff og Johnsons ”The Integrated Theory of Primary Metaphor” er en teori som forsøker å gi en forklaring på hvordan primærmetaforene dannes. Et viktig element i denne teorien er at hos små barn vil gjerne ikke-sensorimotoriske opplevelser (som affekt) forekomme samtidig med sensorimotoriske opplevelser (som fysisk varme) når de blir holdt, matet og kost med, og de vil i utgangspunktet ikke klare å skille mellom disse. Når barna etter hvert skiller mellom disse opplevelsene vil det fremdeles være en sterk assosiasjon mellom fenomenene. Denne assosiasjonen er nevral og skjer [[ubevisst]]<ref name=Lakoff99/>.

En implikasjon av denne teorien er dermed at alle mennesker benytter seg av et stort og omfattende nettverk av metaforer for å forstå abstrakte konsepter, og at denne prosessen skjer fra et svært tidlig stadium. En annen implikasjon er at våre ”høyere” kognitive prosesser, som kreativ og rasjonell tenkning, er basert på primærmetaforer og kan forstås bedre ved å ta hensyn til hvordan de er formet ut ifra kroppslige erfaringer. En tredje implikasjon er at der hvor det er rimelig å anta at barn fra ulike kulturer har like erfaringer, eksempelvis at de opplever varme og affekt samtidig gjennom fysisk nærhet, vil det også ligge universelle primærmetaforer i de ulike språkene.<ref name=Lakoff99/>

I 2009 foretok Jostmann, Lakens og Schubert en serie med studier som samsvarer med sistnevnte implikasjon, og dermed støtter Lakoff og Johnsons teori. Disse forskerne hadde observert at tyngde er en metafor for viktighet i mange språk, inkludert engelsk, nederlandsk, spansk og kinesisk. For eksempel sier man ofte at man veier ulike meninger mot hverandre, at viktige personer har tyngde, at man ikke burde ta så tungt på ting, at noen kan være en lettsindig person, og lignende. Jostmann, Lakens og Schubert predikerte at forsøkspersoner som holdt en tung skriveplate ville vurdere ulike dilemmaer som viktigere enn forsøkspersoner som holdt enn lettere skriveplate. Det de fant var at de forsøkspersonene som holdt tunge skriveplater tilla utenlandsk valuta større verdi, vurderte rettferdige avgjørelsesprosesser som viktigere, viste mer omfattende tenking og hadde en større polarisering i sine graderinger av hvor enige de var i ulike argumenter<ref>Jostmann, N. B., Lakens, L., & Schubert, W. (2009).Weight as an embodiment of importance. Psychological Science, 20, 1169-1174</ref>.