Redigerer Kronos (avsnitt)

== Gresk mytologi og tidlige myter ==
[[Fil:Kronos hesperidengarten.jpg|thumb|left|Statue av Kronos som spiser sine barn]]
[[Fil:Rubens saturn.jpg|thumb|left|Kronos spiser sine barn, maleri av [[Rubens]], 1636-1638]]
I oldtidsmytene som ble nedtegnet av [[Hesiod]] i hans ''[[Theogonien]]'' fortelles det at Kronos misunte makten til sin far Uranos, herskeren over [[universet]]. Uranos gjorde seg til fiende av Kronos mor Gaia da han skjulte hennes yngste avkom, [[hekatoncheirer]]ne (kjemper med hundre armer) og [[kyklop]]ene (kjemper med et øye), i Tartaros slik at de ikke kunne se lyset. Gaia framstilte en stor sigd av [[flint]] og tilkalte Kronos og hans brødre for å overtale dem til å kastrere deres far.<ref name="Hesiod, Theogony. 188ff"> Hesiod: ''Theogonien''. 188ff.</ref>

Kun Kronos var villig til å gjøre det og Gaia ga sigden til ham. Da Uranos steg ned fra himmelen for å ligge med Gaia, skjulte Kronos seg og ved verdens fire hjørner skjulte hans fire brødre seg: [[Krios]], [[Koios]], [[Hyperion  (mytologi)|Hyperion]] og [[Iapetos]]. Da Uranos holdt de ham fast mens Kronos svingte sigden og kastrerte sin far. Deretter kastet han testiklene i havet. Fra blodet som rant fra Uranos og falt på jorden, ble [[Giganter|gigantene]], [[erinnyer]]ne og [[meliaier]]ne skapt eller født. Fra testiklene ble det dannet et hvitt skum hvor gudinnen [[Afrodite]] ble født.<ref name="Hesiod, Theogony. 188ff" />

Etter å ha avsatt Uranos lot Kronos fengsle hekatoncheirer, gigantene, og kyklopene, og satte dragen Kampe vokte dem. Sammen med sin søster [[Rhea (mytologi)|Rhea]] tok de tronen som gudekonge og dronning. Denne perioden ble kalt for gullalderen da folket på denne tiden ikke hadde behov for lover eller regler; alle gjorde det rette og riktige, og umoral var fraværende.

Kronos lærte fra Gaia og Uranos at det var skjebnebestemt at han selv ville bli veltet av sine sønner, akkurat som han selv han veltet sin far. Selv om han avlet gudene [[Demeter]], [[Hestia]], [[Hera]], [[Hades]] og [[Poseidon]] med Rhea, svelget han dem straks de ble født for å unngå at [[profeti]]en skulle gå i oppfyllelse. Da Rhea var gravid med det sjette barnet, [[Zevs]], gikk hun til Gaia for å søke råd for å redde ham og til sist få gjengjeldelse på Kronos. Med Gaias råd fødte Rhea barnet i hemmelighet på Kreta, og ga Kronos en stein tullet inn i fødeklær. Denne steinen, også kjent som [[Omfalos|omfalossteinen]], tok Kronos og svelget i den tro at det var hans sønn.<ref name="Theoi" />

Rhea holdt Zevs skjult i en [[grotte]] i fjellet [[Psilorítis]] på [[Kreta]]. I henhold til en del versjoner av [[myte]]n, ble han fostret opp av en [[geit]] som [[Amalthea]] mens en gruppe av [[korybantere]], bevæpnede mannlige dansere i rustning, ropte og klappet i hendene for å overdøve barnet skrik slik at Kronos ikke skulle oppdage det. Andre versjoner av myten forteller at Zevs ble tatt vare på av en [[Nymfe (mytologi)|nymfe]] med det likelydende navnet Adamanthea. Hun skjulte Zevs ved å la ham dingle fra et tre i enden av et reip slik at han var ikke i himmelen, på jorden eller i havet, de verdener som hans far Kronos hersket over. En tredje versjon forteller at han ganske enkelt ble oppfostret hos sin bestemor Gaia.

Straks Zevs var blitt voksen benyttet Zevs et brekkmiddel som han hadde fått av Gaia til å tvinge Kronos til å gulpe opp innholdet av magen. Det kom i motsatt rekkefølge: første omfalossteinen, som ble satt ned på Pytho ved [[Parnassos]]fjellet som et tegn til dødelige mennesker, og deretter hans to brødre og tre søstre. I andre versjoner av denne fortellingen var det gudinnen [[Metis]] som ga Kronos et brekkmiddel som tvang ham til å kaste opp sine barn, eller alternativt at Zevs skar opp magen på sin far. Etter å ha satt fri sine søsken, slapp han løs hekatoncheirer, gigantene, og kyklopene som i takknemlighet smidde hans torden- og lynstråle, en [[trefork]] for Poseidon og Hades' hjelm av mørke.

[[Fil:The Mutilation of Uranus by Saturn.jpg|thumb|400px|''Mishandlingen av Uranos'', av [[Giorgio Vasari]]: Kronos beseirer sin far Uranos, den greske himmelguden i tiden før Zevs.]]
I en omfattende gudekrig som kalles for ''Titanomachia'', titanenes kamp, fikk Zevs sammen med sine brødre og søstre, og med hjelp fra hekatoncheirer, gigantene, og kyklopene, styrtet Kronos og de andre titangudene. Etterpå ble mange av titanene fengslet i Tartaros, men ikke alle: [[Atlas (mytologi)|Atlas]], [[Epimethevs]], [[Menoitios]], [[Okeanos]] og [[Promethevs]] ble ikke fengslet. Gaia fødte monsteret [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]] for å ta hevn over de fengslete titanene.

Fortellinger om Kronos' skjebne etter gudekrigen er ulike. I [[homer]]iske og andre tekster er han fengslet sammen med andre titaner i Tartaros. I [[Orfisme|orfiske]] dikt er han fengslet for all evighet i grotten til nattens gudinne [[Nyx]]. I en annen versjon ble titanene løslatt fra Tartaros av kyklopene. I [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]'' er [[Latium]] (det sentrale området i [[Italia]] hvor byen [[Roma]] ble grunnlag) hvor [[Saturn (gud)|Saturn]] (Kronos) unnslipper til og ble konge og lovgiver som følge av hans nederlag for sin sønn [[Jupiter (gud)|Jupiter]] (Zevs).

En annen redegjørelse som er referert til av [[Robert Graves]], etter den [[Østromerriket|bysantinske]] mytografen [[Johannes Tzetzes]],<ref> Graves, Robert & Patai, Raphael (1983): [http://books.google.no/books/about/Hebrew_Myths.html?id=l0Z9AAAAMAAJ&redir_esc=y ''Hebrew Myths''], Greenwich House, 21.4</ref> hevdes det at Kronos selv ble kastrert av Zevs slik Kronos hadde gjort med sin sønn. Imidlertid var emnet av en sønns kastrasjon av sin far, eller kastrasjon i alminnelighet, såpass benektet av greske mytografer at de ble undertrykket fra deres fortellinger fram til den [[Kristendom|kristne]] tid da Tzetzes virket.

=== Libysk fortelling av Diodorus Siculus ===
[[Fil:Edzell deities Saturn.JPG|thumb|Skotsk plakett med Kronos i borgen Edzell Castle i [[Angus]]; en av sju plaketter med planetariske guddommer.]]
I en [[Libya|libysk]] eventyrlignende fortelling omtalt av [[Diodorus Siculus]] (100-tallet f.Kr.) er det sagt at Kronos (som Saturn) skal ha hersket over [[Italia]], [[Sicilia]] og nordlige [[Afrika]]. Han siterer som bevis fjellene på Sicilia som på hans tid var kjent som Kronia. Sammen med titanene gikk Saturn til krig mot sin bror Jupiter som hersket over Kreta, og sin svoger Hammon som hersket over det mytiske fjellet [[Nysa (mytologi)|Nysa]], som da ble sagt å være en øya ved elven [[Triton (gresk mytologi)|Triton]] et sted i Afrika.

Kronos tar sin søster Rhea fra Hammon som sin egen hustru. Kronos blir selv beseiret av Hammons sønn Bacchus ([[Dionysos]]), som utpeker Jupiter Olympus, sønn av Kronos og Rhea, som hersker over [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Bacchus og Jupiter Olympus forener deretter sine krefter for å beseire de gjenværende titanerne på Kreta, og ved Bacchus' død, arver Jupiter Olympus alle kongedømmene og blir herre over verden.<ref> Diodorus Siculus, bok III</ref>

=== ''Sibyllens orakler'' ===
Kronos er igjen nevnt i ''[[Sibyllens orakler]]'', i særdeleshet bok tre, som gjør Kronos, «Titan», og Iapetos, de tre sønnene til Uranos og Gaia, til mottakere av en tredjedel av jorden av hver, og hvor Kronos blir gjort til konge av dem alle. Etter Uranos' død, forsøker Titans sønner å drepe Kronos' og Rheas barn av hankjønn så snart de er født, men ved [[Dodona]] (et kjent kultsted for Zevs i nordvestlige Hellas) føder Rhea i all hemmelighet sine sønner Zeus, Poseidon og Hades, og sender dem deretter til [[Frygia]] for å bli oppfostret under omsorgen til tre fra Kreta. Da de får vite om dette lar seksti av Titans menn Kronos og Rhea fengsles, noe som får Kronos' sønner til å erklære krig og kjempe i den første av alle kriger mot dem.

Denne fortellingen nevner ingenting om at Kronos har drept sin far eller forsøkt å drepe sine barn.