Redigerer Kroatias geografi (avsnitt)

== Klima ==
[[Fil:Bora-Croatia.jpg|thumb|left|[[Boravind]] i Kroatia]]
Fjellene som går parallelt med Adriaterhavet har betydelig påvirkning på klimaet. Langs Adriaterhavet er det [[middelhavsklima]] og kysten er den mest solrike i Europa. I de dinariske alper er det et kjølig og fuktig halvkontinentalt klima med en del snø og kulde. I nord og øst er klimaet mer [[Kontinentalt klima|kontintentalt]] med varme somre og kjølige vintre.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061000009|tittel=Verdens land og folk|forfatter=Carpenter, Shirley|forlag=Faktum forlag|isbn=8254000549|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1986}}</ref><ref name=":1" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Assessment of climate change impacts on energy generation from renewable sources in Croatia|publikasjon=Renewable Energy|doi=10.1016/j.renene.2012.03.029|url=https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0960148112002169|dato=2012-10-01|fornavn=Robert|etternavn=Pašičko|etternavn2=Branković|fornavn2=Čedo|etternavn3=Šimić|fornavn3=Zdenko|bind=46|sider=224–231|issn=0960-1481|besøksdato=2024-12-22}}</ref>  

De vestlige områdene av [[Balkan]] er et eksempel på at klimaet kan være svært skiftende innenfor samme området, og værforholdene kan endre seg mye på et kort stykke fra kysten til nærmeste fjelltopp, eller fra dal til dal. [[De dinariske alper]] går langs kysten av Adriaterhavet og nordover langs grensen mellom Kroatia og [[Bosnia-Hercegovina]]. [[Lavtrykk]] i [[Middelhavet]] pøser mild og fuktig luft inn mot denne fjellkjeden om vinteren, og vestsiden er et av de våteste områdene i Europa. Enkelte steder langs vestsiden av De dinariske alper kan få 4&nbsp;000 mm [[nedbør]] i løpet av et år. [[Dubrovnik]] på kysten av Kroatia har en nedbørsnormal på 1&nbsp;298 mm i året, mens de indre områdene har i underkant av 1&nbsp;000 mm. Området har riktignok flere perioder med finvær innimellom enn det for eksempel [[Vestlandet]] i Norge har. Den kalde [[boravind]]en kan derimot gi en god del [[vind]] i området. Det begynner å bli varmere på kysten om våren, men det blir ikke særlig tørrere før i juni. Midtsommers er det stort sett bare sol, og de indre områdene kan få svært høye [[temperatur]]er. En lett nordlig bris (kalt [[mistral|maestro]]) kjøler ned kystområdene. Det er [[tordenvær]] omtrent en gang i uka fram til oktober, da [[regn]]et begynner å ta seg kraftig opp igjen. 

De lavereliggende områdene i nord har et [[klima]] som er mer likt [[Sentral-Europa]]. [[Nedbør]]smengdene minker mot øst, og vinteren er [[sky]]et, selv i de tørreste områdene. [[Vind]] fra sør kan strømme nordover, og [[fønvind]] kan gi temperaturer over 10ºC, eller kald luft (kalt košavavind) fra [[Karpatene]] kan strømme sørover. Fjellene i vest beskytter disse områdene fra den kjøligere havluften, så temperaturene om sommeren kan bli svært høye.