Redigerer Kroatiakrigen (avsnitt)

==Bakgrunn==
Det første frie valget i Kroatia ble holdt i 1990, den første valgomgangen [[22. april]], den andre omgangen [[6. mai]]. Året før valget ble flere politiske partier etablert, blant dem Den kroatiske demokratiske union (HDZ – ''[[Hrvatska Demokratska Zajednica]]'') som var ledet av [[nasjonalist]]en [[Franjo Tuđman]].

Gryende følelser for uavhengighet og en generell antiserbisk innstilling blant kroater gav HDZ høy popularitet og gjorde at de vant valget. På andreplass kom Ivica Račans reformerte kommunister. HDZ dannet da en ny kroatisk regjering. 

En viktig faktor for HDZs seier var den kroatiske [[diaspora]]. Mange fremtidige HDZ-politikere, inkludert Tuđman, foretok reiser omkring i Europa på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet for å samle støtte fra emigranter. Kontakten med den kroatiske diaspora, som ble sett på som separatister og fascistiske organisasjoner av nasjonalistiske serbere, og noen av HDZs medlemmers kontroversielle uttalelser førte til en utbredt serbisk mistillit til det nye partiet.

Det nye kroatiske [[parlament]]et holdt sin første sesjon [[30. mai]] 1990, og da informerte president Tuđman om sine planer vedrørende en ny grunnlov og store politiske, økonomiske og sosiale forandringer. Bekreftelsen av den nye kroatiske grunnloven kom [[22. desember]]. I denne grunnloven ble serbere degradert til en minoritet. Tidligere hadde de hatt lik status som kroatene og denne degraderingen skapte stor uro og opprør blant serberne.

I august 1990 ble det holdt en folkeavstemning i Krajina om den serbiske «suvereniteten og autonomien» i Kroatia. Dette var en følge av endringen som ble foretatt i den kroatiske grunnloven. Like før avstemningen sendte den kroatiske regjeringen politistyrker for å avvæpne de serbiske politistasjonene og stoppe folkeavstemningen. Opprørske serbere svarte med å blokkere flere veier inn til turistattraksjonen [[Dalmatia]]. Den kroatiske regjeringen svarte igjen med å sende politistyrker for å løse problemene, men helikoptrene som fraktet styrkene ble tvunget til bakken av jagerfly fra JNA (den Jugoslaviske folkehæren).  

Kraijna-serberne søkte i begynnelsen ikke uavhengighet fra Kroatia, men ønsket å være en [[Autonomi (politikk)|autonom]] stat på de etniske og historiske territorier de alltid hadde bodd på, innenfor Kroatias grenser. Dette erklærte Kraijnas serbiske nasjonale råd 30. september 1990. I april 1991 snudde de derimot og ønsket uavhengighet fra Kroatia.

Det etniske hatet vokste og flere hendelser gav propagandamaskineriene muligheten til å helle bensin på bålet. Konflikten eskalerte fort til væpnede trefninger i de mest opprørske områdene. Sent i 1991 samlet alle de kroatiske demokratiske partiene seg for å danne en regjering. Dette gjorde de for å stå i mot JNA og serbiske paramilitære enheter.