Redigerer Kristologi (avsnitt)

== Begrep ==
Med en «kristologi fra oven» legger man Jesu preeksistens og guddommelighet som [[Logos (kristendom)|Logos]], Ordet, til grunn for videre utvikling av kristologisk lære. {{bibelvers|Joh 1,1–14}} En slik tilnærming til kristologi var karakteristisk for urkirka, og begynte med [[Ignatius av Antiokia]] i det andre århundre. Begrepet «kristologi fra neden» betegner en tilnærming til Jesus som begynner med hans liv som menneske og hans virke på jord, for så å arbeide med spørsmål om hans guddommelighet og inkarnasjon.  

Konseptet «kosmisk kristologi» framholder hvordan det at Jesus, Guds sønn, kom til jorda forandra naturtilstanden i kosmos for alltid, som uttrykt hos Paulus i Bibelen. «Funksjonell», «ontologisk» og «soteriologisk» kristologi behandler kristologien som forutsetning for utviklinga av læren om henholdsvis gjerninger, «væren» og frelsen. Andre viktige emner i kristologien er [[inkarnasjon]], [[oppstandelse]] og [[Frelse (kristendom)|frelse]].

Begrepet «monastisk kristologi» har blitt brukt for å beskrive spirituelle tilnærminger utvikla av [[Anselm av Canterbury]], [[Peter Abelard]] og [[Bernard av Clairvaux]]. Den fransiskanske fromheten på 1100- og 1200-tallet leda videre til en «folkelig kristologi». Mer systematiske tilnærminger til kristologi, av teologer som Thomas Aquinas, har merkelappen «skolastisk kristologi».