Redigerer Kriminallitteratur (avsnitt)

==Historisk bakgrunn==

Det er vanlig å knytte fremveksten av kriminallitteraturen ikke bare til romantikkens skrekkfascinasjon, men også til utviklingen av det borgerlige samfunnet, der myndighetene ikke lenger oppfattes som undertrykkere, men som garantist for borgernes trygghet og eiendomsrett. Tidligere sympatiserte folkelige fortellinger med røveren. I mens i moderne{{uklart}}{{når}} krim er målet i den moderne kriminallitteraturen å avsløre og straffe forbryteren.{{tr|Røffe generaliseringer uten kilde}}

Denne tendensen er imidlertid ikke entydig. Hos Poe og de fleste av hans etterfølgere er det en privatperson, den geniale amatøren, som opptrer som etterforsker. Myndighetene ([[Politi|politiet]]) spiller en underordnet rolle. Det er heller ingen regel at forbryteren overlates til de straffende myndigheter etter avsløringen. Helten har ofte idealistiske motiver, som ikke alltid stemmer overens med samfunnets. Det kan også være at mysteriet behandles som rent litterært, uten referanse til det virkelige samfunnet. På 1900-tallet opptrer også, igjen, den lovløse helt, i form av gentlemansforbryteren ([[Arsene Lupin]], [[The Saint]], [[Peter van Heeren]]) eller den rettferdige hevner. Sistnevnte er et gjennomgangstema i politiserende krim; det være seg fascistisk, venstreradikal eller feministisk. I de to siste tilfellene innehar denne figuren gjerne forbryterrollen, men fremstilles som et offer som etterforskeren sympatiserer med. Der «privatpraktiserende» etterforskere kunne la slike forbrytere gå, vil den sosialistiske politimannen eller feministiske –kvinnen måtte overlate dem til rettsvesenet—men ikke uten samvittighetskvaler.