Redigerer Krigskorset (avsnitt)

== Historikk ==
Krigskorset ble innført i 1941 for belønning av dem som utmerket seg spesielt med innsats i [[andre verdenskrig]], ved personlig tapperhet eller fremragende ledelse i kamp eller kamplignende situasjon. Både norske og utenlandske borgere kan tildeles Krigskorset. Utmerkelsen blir tildelt av [[Kongen i statsråd]].

Utmerkelsen ble inntil 1949<ref name="Aftenposten55">''Aftenposten'' omtaler imidlertid en tildeling til sju franskmenn i 1955, se «Plass i Paris får navn etter Narvik», ''Aftenposten'', 5. mai 1955, s. 6. I ''Aftenposten'' 31. mai 1955 s. 6 forklares det at det dreier seg om diplomene for sju Krigskors som ble tildelt av kong Haakon på Slottsplassen i Oslo 7. juni 1946.</ref> tildelt for innsats under krigen 1940 til 1945. Tildeling holdt deretter opp inntil det 26. juni 2009 ble bestemt å gjenoppta tildeling, både for innsats under den andre verdenskrig og for [[Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945|senere væpnede konflikter]] Norge har deltatt i. Etter dette er utmerkelsen tildelt også for innsats i [[Krigen i Afghanistan (2001–)|krigen i Afghanistan]] og i [[FNs fredsbevarende styrker|FN-styrken]] i [[Bosnia-Hercegovina]].

Krigskorset er til sammen tildelt 284 personer,<ref group="lower-alpha">Det totale antallet tildelinger inntil 1949 oppgis vanligvis til 273, som er tallet som framkommer i Erik Gjems-Onstads bok ''[[Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren]]''. Gjems-Onstad opererer med 66 tildelinger til franskmenn, jf. [http://www.nb.no/utlevering/nb/a404e6d801ac609b873188e96c1174ff#&struct=DIV28 s. 26]. Dokumentene som gjengis i denne boken viser imidlertid at 67 franskmenn ble tildelt Krigskorset, deriblant to med navn Pierre Lapie, den ene løytnant, den andre kaptein. Tallet 273 framkommer ved å regne med bare den ene av de to. I innstillingene som gjengis i Gjems-Onstads bok, nevnes både kaptein Pierre Lapie og løytnant Pierre Lapie i oversikten i statsrådssaken datert 20. mars 1942, [http://www.nb.no/utlevering/nb/a404e6d801ac609b873188e96c1174ff#&struct=DIV34 s. 33], der kaptein Lapie omtales [http://www.nb.no/utlevering/nb/a404e6d801ac609b873188e96c1174ff#&struct=DIV42 s. 41] og løytnant Lapie [http://www.nb.no/utlevering/nb/a404e6d801ac609b873188e96c1174ff#&struct=DIV46 s. 44]. Oppføringen av både kaptein og løytnant Pierre Lapie framgår også i protokollen fra statsrådet 20. mars 1942, jf. Riksarkivets digitaliseringer av [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-db10051103220276.jpg s. 5 (kaptein)] og [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-db10051103220277.jpg s. 6 (løytnant)] for 20. mars 1942. ''Statskalenderen'' for 2009 har innførsel kun for «Lapie, Pierre, lieutenant». Da bare én person ved navn Pierre Lapie tjenestegjorde i [[13e demi-brigade de Légion étrangère|Fremmedlegionens 13. halvbrigade]], må det her være snakk om at samme person har steget i gradene i løpet av krigen, jf. [http://www.krigskorset.no/pierrelapie.html «Kun én mottaker med navn Lapie»] {{Wayback|url=http://www.krigskorset.no/pierrelapie.html |date=20140407085151 }}, krigskorset.no, 28. oktober 2011. Det hefter likevel fortsatt noe usikkerhet om det totale antallet tildelinger. I ''Statskalenderen'' for årene 1987 til 1994 er kaptein Jacques de Courlon med i oversikten over krigskorsmottakere. Han er ikke med i Gjems-Onstads bok og er senere tatt ut av ''Statskalenderen'' og kan da formodentlig ikke regnes som mottaker av Krigskorset. Nettstedet for den franske [[Frigjøringsordenen]] gir i biografiske artikler om medlemmene oversikt over ordener og utmerkelser disse fikk. Her finnes ytterligere sju navn som ikke forekommer i Gjems-Onstads verk. Disse er: [http://www.ordredelaliberation.fr/fr_compagnon/746.html Gilbert Parazols] {{Wayback|url=http://www.ordredelaliberation.fr/fr_compagnon/746.html |date=20090617061908 }}, [http://www.ordredelaliberation.fr/fr_compagnon/280.html Jean Desmaisons] {{Wayback|url=http://www.ordredelaliberation.fr/fr_compagnon/280.html |date=20090617053444 }}, [http://www.ordredelaliberation.fr/fr_compagnon/253.html Justin Dangel] {{Wayback|url=http://www.ordredelaliberation.fr/fr_compagnon/253.html |date=20150924061651 }}, [http://www.ordredelaliberation.fr/fr_compagnon/142.html Laurent Bovis] {{Wayback|url=http://www.ordredelaliberation.fr/fr_compagnon/142.html |date=20090617031621 }}, [http://www.ordredelaliberation.fr/fr_compagnon/438.html Roger Guillamet] {{Wayback|url=http://www.ordredelaliberation.fr/fr_compagnon/438.html |date=20090831221800 }}, [http://www.ordredelaliberation.fr/fr_compagnon/613.html Philippe Livry-Level] {{Wayback|url=http://www.ordredelaliberation.fr/fr_compagnon/613.html |date=20090617055306 }} og [http://www.ordredelaliberation.fr/fr_compagnon/654.html François Martin] {{Wayback|url=http://www.ordredelaliberation.fr/fr_compagnon/654.html |date=20090609010546 }}. Opplysningene om at de sju mottok Krigskorset står også i Vladimir Trouplin: ''Dictionnaire des compagnons de la Libération'', Bordeaux: Elytis, 2010, s. 163, 281, 304, 470, 655, 699 og 799. De biografiske tekstene i denne boken er de samme som på Frigjøringsordenens nettsted. I artikkelen «Plass i Paris får navn efter Narvik», ''Aftenposten'', 5. mai 1955, s. 6, opplyses det om sju tildelinger av Krigskorset med sverd til franske militære fra «alpejegerkorpset og fremmedlegionen». Tildelingen skjedde i forbindelse med at en offentlig plass i Paris ble gitt navnet «Place de Narvik». Avisartikkelen nevner imidlertid ingen navn. En annen artikkel i ''Aftenposten'' 31. mai 1955 forklarer at det dreide seg om tildeling av diplomer for Krigskors som var overrakt på Slottsplassen i Oslo 7. juni 1946. Se: «Place de Narvik innviet», ''Aftenposten'', 31. mai 1955, s. 6. Ifølge Gjems-Onstad [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV156 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], s. 154–155, ble det ved denne anledning utdelt ti nye Krigskors uten at innstillinger eller tildelinger for disse er å finne i Statsrådsprotokollene. Navnene på de ti er likevel kjent og listes av Gjems-Onstad. Det er ikke klart om diplomtildelingene i Paris i 1955 gikk til sju av disse ti eller om det er snakk om sju andre og nye personer. Dersom det er riktig at det var sju nye franskmenn som ble tildelt Krigskorset, ville det totale antallet personer bli 280 inntil tildeling opphørte i 1949. I tillegg kommer tildelingene til sju franske faner og bannere.</ref> samt sju franske faner og bannere.

Utmerkelsens navn tilsvarer det som er gitt lignende militære dekorasjoner i andre land, blant annet i [[Croix de Guerre (Frankrike)|Frankrike]], [[Croix de Guerre (Belgia)|Belgia]], [[Krigskorset (Hellas)|Hellas]], [[Croix de Guerre (Luxembourg)|Luxembourg]] og [[Krigskorset (Tsjekkoslovakia)|Tsjekkoslovakia]]. Disse krigskorsene ble innstiftet i forbindelse med første eller andre verdenskrig.