Redigerer Krigføring på 1900-tallet (avsnitt)

==Ned i skyttergravene==
På begynnelsen av 1900-tallet hadde man det som vist seg å være infanteriets mest effektive defensive våpen: Maskingeværet.  Tidligere hurtigskytende våpen brukte flere løp, og ble derfor for store og klumpete til å håndteres på slagmarken av infanterister.  Et eksempel er [[Richard Gatling]]s oppfinnelse, oppkalt etter ham selv.  Våpenet ble brukt av artilleriet, som fremdeles drev med direkte ild mot fienden.  Bruk av geværer som hurtig kunne lades om hadde under [[den amerikanske borgerkrigen]] gitt et visst pekepinn om hva som ventet på slagmarkene i det nye århundret.  Gammelmodig taktikk med soldatene i [[sluttet orden]] ble møtt av en vegg av ild, og store tap ble resultatet.

I [[1885]] demonstrerte oppfinneren [[Hiram Maxim]] verdens første portable maskingevær.  Noe av energien fra et skudd ble gjenvunnet og brukt til å lade neste.  Skuddtakten var på 500 skudd i minuttet, uhørt på den tiden.  I [[1889]] tok [[British Army|den britiske hæren]] våpenet i bruk, og andre land fulgte raskt etter.  Andre våpen ble utviklet i årene etter, men da [[første verdenskrig]] startet i [[1914]] stilte flere av maktene opp med Maxim-våpen.

Møtet mellom gammelmodig taktikk og maskingeværenes ildkraft gjorde første verdenskrig til et uhørt blodbad.  Infanteri og kavaleri ble slaktet ned på slagmarken av maskingeværer godt plassert i skyttergravssystemer, og siden det var liten mulighet for framrykning så degenererte kampene på vestfronten etter hvert til ren [[skyttergravskrig]].

Militært samband ble på denne tiden revolusjonert gjennom den nye oppfinnelsen radio.  Spesielt viktig var det for [[USA]], som brukte det til å holde kontakt mellom Europa og Amerika etter de hadde gått inn i krigen.  Tyskerne hadde nemlig kuttet [[den transatlantiske telegrafkabel]]en.  I rask rekkefølge ble lette kommunikasjonsradioer utviklet, hvorpå de første støysenderne og radiopeilerne kom like etterpå for å hindre eller spore bruk av dette nye framskrittet.  Amerikanerne bygde blant annet en peilestasjon på en utrangert lastebil de kjørte opp og ned kysten for å peile fiendtlige ubåter og spioner.  Ingen spioner ble funnet, men lastebilen peilet inn en feil i en lokal kraftstasjon.  Den kanskje viktigste bruken av radioen var da president [[Woodrow Wilson]] sendte over betingelsene for våpenhvilen som avsluttet krigen over radio.  Disse forhandlingene alene kan ha kortet inn krigen.