Redigerer Krigen om vannet (avsnitt)

==Bakgrunn==
Konflikten rundt benyttelsen av vannet i [[Jordanelva]] begynte i 1940-årene. Elva ble ansett som meget viktig for de tilstøtende landenes utvikling og vekst.<ref name=VG3/>

I [[1955]] tilbød [[USA]] 121 millioner dollar som startkapital for et stort [[demning|damanlegg]] ved [[Galileasjøen]]. Vannet fra dette anlegget skulle fordeles med en tredjedel til Israel og to tredjedeler til de tilstøtende araberstatene. Israel sa seg positiv til forslaget, men araberstatene var skeptisk og avviste planen.<ref name=VG3>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619600429Ar00700&product=&docdate=19600429&page=7&part=&timestamp=-305334000 |tittel=VG - Araberne truer: Vi demmer opp elven ved grensen hvis Israel prøver å føre Jordan ut i Negev-ørkenen (29.04.1960, s.7) |besøksdato=2010-03-29 |arkiv-dato=2016-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306001932/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619600429Ar00700&product=&docdate=19600429&page=7&part=&timestamp=-305334000 |url-status=død }}</ref> Det har blitt antatt at dette var hovedårsaken til at Israel etterhvert bestemte seg for legge egne planer for å avlede vann fra Jordanelva.<ref name=VG3/>

Rundt [[1960]] tilkjennegav Israel en plan som gikk ut på å utlede en tredjedel av Jordanelvens vann ut ved Genesaretsjøen. Derfra skulle vannet føres via et omfattende system av kanaler, tuneller og rørledninger til [[Negevørkenen]], som ligger over 20 mil lenger sør. På vei til Negev skulle deler av vannet etter planen benyttes til både kraftstasjoner og overislingsanlegg - og resten til å gjøre Negev fruktbart. Israelerne regnet med å kunne skape dyrkbart land for 600 000 mennesker på kort sikt og over to millioner på lengre sikt.<ref name=VG3/> Disse planene, samt en rekordtørke i [[Jordandalen]] i 1960, bidro til å tilspisse situasjonen mellom partene. De arabiske nabolandene mente planene ville føre til en katastrofe for dem.<ref name=VG3/>

Israel gjentok i 1964 at de måtte avlede vann fra [[Jordanelva]] for å overleve på lengre sikt, ekspandere, samt skape livsvilkår for nye israelere.<ref name=VG2>[http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619640104Ar00800&product=&docdate=19640104&page=8&part=&timestamp=-189122400 VG - Vanntørst forklarer blodtørst (04.01.1964, s.8)]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Israels naboland fryktet på sin side at de israelske planene med elvevannet vil gi grunnlag for en betydelig økning av folketallet i Israel og styrke landets militære og økonomiske makt.<ref name=VG1>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619640113Ar00803&product=&docdate=19640113&page=8&part=&timestamp=-188344800 |tittel=VG - Araber-toppmøtet øker presset mot Israel (13.01.1964, s.8) |besøksdato=2010-03-29 |arkiv-dato=2016-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306204804/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619640113Ar00803&product=&docdate=19640113&page=8&part=&timestamp=-188344800 |url-status=død }}</ref> Forhandlinger om en israelsk avledning av elvevannet førte ikke frem. Dette førte til at Israel besluttet å sette planen i verk uten noen form for avtale.<ref name=VG2/>  Araberne truet med krig for å velte hva de betegnet som «Israels aggressive og egenrådige plan». Araberne hevdet videre at den israelske planen var en krenkelse av våpenhvileavtalen av. 1948, at den var en krenkelse av en av Sikkerhetsrådets resolusjoner, at den krenket nabostatenes folkerettslige rettigheter, at elvevannet sør for avledningsstedet vil bli så salt at Jordan ikke kunne bruke det til sine vanningsprosjekter og at en økning av den israelske bosetning i Negev ville «øke trusselen mot araberverdenen».<ref name=VG2/> Israels regjering mente i 1964 at den hadde gjort alle innrømmelser til araberne som den kunne gjøre, og at tiden nå var kommet for å begynne å pumpe vann fra Jordanelven til Negevørkenen.<ref name=VG2/>

I 1963/64 fastslo eksperter fast (etter 20 års studier) at 77 prosent av vannmassene hadde sitt utspring på arabisk territorium, 23 prosent på israelsk.<ref name=VG2/> I 1964 ble ca. en syvendedel av vannet utnyttet. Resten rant ut i [[Dødehavet]] eller fordampet.<ref name=VG2/>