Redigerer Krigen mot Valdemar Birgersson (avsnitt)

== Forspillet ==
[[Birger jarl]] som hadde fått en midlertidig slutt på den sterke ustabiliteten som skyldes den løse oppbyggingen av det svenske kongeriket som opprinnelige var basert på en [[føderasjon]] av tidlige selvstendige landsdeler som [[Svealand]], [[Västergötland]] og [[Östergötland]], tok aldri den svenske tronen tross hans posisjon som den mektigste mannen i landet Sverige.

Han valgt å utrope sin eldre sønn [[Valdemar Birgersson]] som konge etter et kongevalg i [[1250]] og beholdt makten fram til sin død i [[1266]] som ''Sveriges jarl''. Ved sin død etterlatte han seg flere barn, deriblant Magnus Birgersson og Erik Birgersson som vist seg å være alt annet enn ydmyke ovenfor deres fars vilje.

Magnus Birgersson som dessuten fikk det gåtefulle tilnavnet «Ladulås» i ettertiden var den meste misfornøyde av de to yngre sønner, for selv om han var blitt hertug av [[Svealand]] etter sin far besittet han liten makt i forhold til sin eldre bror.

Erik Birgersson som hadde innsett sin utilstrekkelighet omkring egne ambisjoner, omtalt seg selv som «Allsingenting» uten verken tittel eller makt. Magnus Ladulås ment seg bedre skikket for tronen enn kong Valdemar som hadde gjort seg bemerket med en livsførsel som var minst sagt tøyleløst.

En skandale oppstått da det var kjent at kongen hadde et seksuelt forhold med sin svigerinne, hans kones søster. Svenskekongen måtte som straff for dette begir seg til [[Roma]] for å få tilgivelse for den moralske forbrytelsen som etter Kirkens mening var blodskam. Hertug Magnus benyttet dette for å avsverge seg sin tro og lydighet ovenfor svenskekongen.