Redigerer Krig (avsnitt)

==Definisjon==
[[PRIO]] og Uppsala Conflict Data Program (UCDP) ved [[Universitetet i Uppsala]] definerer krig som væpnet konflikt mellom [[stat|statlige]] aktører (eller minst en statlig aktør) med minst 1000 drepte på ett år (tilfeller av 25 drepte på ett år regnes som væpnet konflikt). [[Øyvind Østerud]] mener at denne definisjonen ikke fanger mange voldelige konflikter for eksempel der stater bryter sammen eller omfattende voldshandlinger mellom kriminelle bander.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mer krig og konflikt i 2014|avis=forskning.no|url=http://forskning.no/krig-og-fred/2015/01/mer-krig-og-konflikt-i-2014|besøksdato=2018-02-18|etternavn=|fornavn=|dato=18. januar 2015|side=|språk=nb|sitat=}}</ref> 

Østerud definerte i boka ''Hva er krig?'' krig som «organisert, kollektiv vold i større skala». [[Stein Tønnesson]] skriver at krig skiller seg fundamentalt fra annen voldsbruk ved at den organisert og institusjonalisert: I krig blir vold og drap, som ellers er uønsket atferd, tillatt, oppmuntret og premiert innenfor et organisert fellesskap. For at noe skal være krig må det ifølge Tønnesson være minst to parter som utøver volden slik at statlig vold mot en gruppe for eksempel massakrer og [[folkemord]] ikke kan regnes som krig. Ensidig vold som folkemordene i [[Rwanda]] og [[Holocaust]] skjer ofte i ly av krig. Vanlig kriminalitet kan skje i ly av krigshandlinger og vinningskriminalitet kan brukes til å finansiere krig. Definisjonen brukt i Uppsala-databasen er grunnlaget for mye av den kvantitative forskningen internasjonalt.<ref>https://www.apollon.uio.no/bokanmeldelser/2010/fredsforsker-bokdiskusjon.html</ref> For å gjøre kvantitative analyser av krig er empiriske definisjoner utfordrende, feks om man skal telle opp antall måneder to land har vært i krig.<ref>Bremer, S. A. (1992). Dangerous dyads: Conditions affecting the likelihood of interstate war, 1816-1965. ''Journal of Conflict Resolution,'' 36(2), 309-341.</ref>

Small og Singer definerte [[borgerkrig]] som med væpnet konflikt mellom parter internt i statens territorium og der den ene parten er den nasjonale regjeringen. De la også til grunn at voldsutøvelsen vedvarte (med minst 1000 døde) og partene skulle yte voldelig motstand.<ref>Small, M., & Singer, J. D. (1982). ''Resort to arms: International and civil wars, 1816-1980.'' Sage Publications, Inc.</ref> En viss grad av organisering kreves for å skille borgerkrig fra ensidig, statlig voldsutøvelse.<ref>Sambanis, N. (2004). What is civil war? Conceptual and empirical complexities of an operational definition. ''Journal of conflict resolution'', 48(6), 814-858.</ref>