Redigerer Krepsdyr (avsnitt)

== Morfologi og anatomi ==
Det mest iøynefallende med mange av de krepsdyrene vi kjenner fra hverdagen er skallet, som gir opphav til begrepet «skalldyr». Dyret skiller ut mineraler som bidrar til å dekke huden med et lag [[kitin]] (''kutikula'') med mye [[kalsiumkarbonat]] og andre kalksalter. Fra hodet kan deler eller hele resten av kroppen være beskyttet av et skjoldpanser (''carapax'') som kan være festet nedover langs ryggen. 

De større krepsdyrenes kropp er sammensatt av et varierende antall [[ledd (leddyr)|ledd]] som - bortsett fra det siste - alle kan bære et par lemmer. Krepsdyrene grupperes gjerne etter antallet ledd eller segmenter de ulike kroppsdelene har.<ref>[http://www.ucmp.berkeley.edu/arthropoda/crustacea/appendages.html Crustaceamorpha: appendages], University of California, Berkeley. Besøkt 19. august 2016.</ref>
Leddene utgjør segmentene i kroppens tre hoveddeler eller «tagmata» som har ulike vitenskapelige benevnelser avhengig av gruppen som beskrives: foran et [[hode]] (''cephalon''), i midten et [[Thorax (leddyr)|brystparti]] (''thorax'') og bakerst en [[bakkropp]] (''abdomen'', ''pygidium'', ''pleon'') med haleparti.<ref>[http://crustacea.nhm.org/glossary/ Crustacean glossary] {{Wayback|url=http://crustacea.nhm.org/glossary/ |date=20160528170741 }} - ''Marine Biodiversity Center'' Natural History Museum of Los Angeles County. Besøkt 18. august 2016.</ref>
Ofte smelter flere (inntil fem) av kroppsleddene sammen med hodet og utgjør et samlet hodebryststykke (''cephalothorax''). De tilhørende kroppslemmene omdannes da til kjeveføtter som hjelper til ernæringen. 

Krepsdyr har et varierende antall grenete ben med grenet eller todelt spaltefot (ofte med klo), som kan bæres av hver av tre kroppsdelene. Spaltede ben har en ytre svømme-gren og en indre gang-gren. Det er ofte også mindre utvekster eller delere med flere ledd i tillegg til de primære ben-leddene. Dette er et avgjørende skille mellom krepsdyr på den ene siden, og alle andre leddyr på den andre side  ([[insekter]], [[mangefotinger]], osv.). Ale krepsdyr har antenner, men ellers er antallet og karakteren av lemmene svært ulik.

Hodet bærer normalt sterkt omdannede ben i form av to par [[antenne (biologi)|antenne]]r med lukteorganer, og et par kjeveben (mandibler), hvorav det første antenneparet er enkeltdelt som hos insektene, mens det andre antenneparet kan ha todelt spalteform.<ref>[http://www.ucmp.berkeley.edu/arthropoda/crustacea/appendages.html Crustaceamorpha: appendages], University of California, Berkeley. Besøkt 19. august 2016.</ref>
Et unntak er Malacostrata-gruppen hvor også første antennepar kan ha spalteform. Bryststykket bærer mer typiske leddben (artropoder), som normalt er dyrets største og mest synlige ben. Fremst nær munnen sitter 1-2 par underkjeveben eller gripeben (maxillae), etterfulgt 0-3 par gripeben (maxillipeder), og endelig inntil 5 par fremdriftsben til å gå eller gripe underlaget med (peropoder). Bakstykket bærer ofte svært små ben (pleopoder) med ulike funksjoner, eksempelvis å svømme eller holde fast avkom. Det aller bakerste leddet (telson) bærer aldri lemmer, men kan ha en halevifte (uropod) som kan svinge forover og brukes til forsvar eller til svømmingen. 

===Fysiologi og formering===
De fleste krepsdyrene er akvatiske leddyr med [[gjeller]], et par overkjever, to par underkjever, to par [[antenne (biologi)|antenne]]r og to [[fasettøye|fasettøyne]]. Noen [[tusenbeinkreps]] bruker løvtynne ben som gjeller ved at de tar opp oksygen fra vannet. Mange små krepsdyr bruker hele kroppsoverflaten til gassutveksling med vannet omkring, inklusive oksygenopptak (respirasjon). Hos noen landlevende krepsdyr skjer åndedrettet gjennom et rør som minner om insektenes trakeer.

I larvestadiet har krepsdyr et enkelt [[øyne|øye]] ''(nauplius)'', før det normale paret av sideøyne utvikles. Dette er også et definerende trekk for krepsdyr, som atskiller krepsdyr fra andre leddyr. Enkelte krepsdyrarter fortsetter å ha bare et enkelt panneøye også i det voksne stadiet. 

Blodets kretsløp er ikke alltid lukket, mange krepsdyr mangler tradisjonelle blodkar, og mange mangler også et hjerte. Ekskresjonen skjer gjennom primitive rørkjertler, og disse sitter foran ved munnen eller kjeveparene. Hos rødkrabbe må man fjerne den såkalte «paven» eller «drittsekken» før krabben kan spises, den sitter i det stykket av munn- og kjevedeler som gir etter for et trykk ovenfra og inn i krabbekroppen.

Formeringen skjer oftest kjønnet, selv om noen arter kan legge egg som klekkes ubefruktet. Krepsdyrene er oftest særkjønnet - enten hunn eller hann. Rekene skifter kjønn gjennom livet, mens noen få grupper har tvekjønnede indivoder. Larvene er sterkt avvikende fra voksenindivid, ofte må larven gjennom sterkt utvikling fra «naupilus»-stadiet med bare et øye og tre benpar.