Redigerer Kreolspråk (avsnitt)

== Fra pidgin til kreolspråk ==
Kjennetegnet på et kreolspråk er at det er blitt befolkningens «førstespråk», altså morsmål. [[Kreolisering]] er prosessen som fører til at et ustabilt pidginspråk utvikler seg til et språk med relativt fast grammatikk og [[syntaks]]. Alle kreolspråk har utspring i pidginspråk, vanligvis slike som har fått morsmålsstatus. Pidginspråkene oppsto i møtet mellom to eller flere folkegrupper med innbyrdes uforståelige språk som måtte finne nødløsninger for å snakke sammen. Slavesamfunn var typiske arnesteder for pidgin og kreolisering.

Ordet «kreol» kommer fra [[Frankrike|fransk]] ''créole'' og 
[[Spania|spansk]] ''criollo'', avledet av et [[portugal|portugisisk]] ord med betydningen «å oppdra». Opprinnelig betegnet ordet en europeer født i koloniene i [[Vestindia]], og som derfor snakket annerledes enn nykommere fra kolonimakten i [[Europa]].

En klassisk definisjon av kreolspråk inneholder også den vanligste forklaringen på tilblivelsesprosessen: Et fullt utviklet og relativt stabilt språk som oppstår gjennom «nativisering», det vil si at barn vokser opp med språket. Ifølge en omstridt teori om kreolspråk som forfektes av «universalister» med Derek Bickerton som en ledende talsmann, er det dermed barn som skaper kreolspråk.