Redigerer Kreditt (avsnitt)

== Kreditt lagd i banksystemet ==
[[Fil:Pengemengden.gif|thumb|350px|Pengemengden i Norge 1995–2009. Lilla er kreditt fra bankene, blå er penger fra sentralbanken.]]

[[Fraksjonsreservesystemet]] ga bankene evnen til å lage kreditt ved utlån fordi publikum bruker bankenes kreditt til transaksjoner (betalinger, overføringer) fremfor å kreve kontanter (som kun [[sentralbank]]en kan utstede). Kreditt i banksystemet, dvs. bankinnskudd, er bokføring hos bankene som viser hvor mye hver kontohaver har krav på fra banken (ikke hva banken har).

For at publikum skal kunne ta ut innskudd som kontanter eller overføre til andre banker er bankene pålagt [[Basel II|kapitaldekning]] på minst 8 prosent i forhold til utlån (lagd kreditt). Om alle kontoinnehaverne prøvde å ta ut pengene sine på én gang vil bankene bare kunne utbetale det de har i kapitaldekning og gå konkurs. Banksystemet baserer seg på at publikum i minst mulig grad krever kontanter, men bruker kreditt til transaksjoner.

Bankinnskudd utgjør nær 92 prosent av den totale pengemengden ([[M2 (pengemengde)|M2]]), mynt og sedler 2,7 prosent. Penger fra sentralbanken kalles [[basispengemengde|basispengemengden (M0)]].

=== Inflasjon og deflasjon ===

Fordi 92 prosent av pengemengden er kreditt i banksystemet som lages når banken utsteder lån og slettes når lån nedbetales, er [[inflasjon]] og [[deflasjon]] hovedsakelig drevet av gjeldsvekst. Om landet har økt gjeldsvekst i forhold til produksjon av varer vil landet oppleve inflasjon. Om total mengde lån i landet nedbetales raskere enn nye lån tas opp er resultatet deflasjon.

Gjeldsveksten på sin side styres av publikums lånevillighet (dvs. rentenivået) og bankenes villighet til utlån (som innebærer risiko).