Redigerer Krøllhår (avsnitt)

==Framstilling og bruk==
[[Fil:Krøllhårsåle NF.1978-0869AB.jpg|thumb|[[Såle]] av krøllhår laget av hår fra kuhaler.{{byline|Reinsfelt, Anne-Lise / [[Norsk Folkemuseum]]}}]]
Tradisjonelt ble krøllhår laget av mellomlange [[hest]]e- eller [[ku]]hår. Hårene ble først renset og kokt. De ble så slått til [[tau]] eller spunnet til snorer eller store fletter, gjerne ved hjelp av en [[spinnrokk|rokk]], for å få den rette spensten. Hårene ble deretter varmet opp for å bli porøse, og tauet ble til sist plukket eller revet opp igjen, enten for hånd eller med maskiner.

Inntil [[1960-åra]] var det vanlig å ta vare på hår fra hestemaner og haler når dyrene ble klippet og stelt. Hårene kunne selges til fabrikker som produserte krøllhår, for eksempel [[Norsk Krøllhårfabrikk]]. Materialet ble siden solgt til [[møbeltapetserer]]ne og [[møbelfabrikk]]ene som brukte det til [[polstring]] av møbler.

Bruken av krøllhår var også en del av gammel [[folkekultur]]. Kuhår har ypperlige egenskaper som fuktabsorberende stoff, og krøllhår av kyr ble brukt til innleggssåler. Sålen formes og syes deretter sammen.

Krøllhår ble tidligere også brukt som materiale i industri og håndverk, for eksempel som [[filter]] i [[papir]]produksjonen i [[treforedlingsindustri]]en.

''Hairlock'' er en krøllhårsmasse, hovedsakelig av svinetagl, formet og istøpt en [[gummi]]løsning. Betegnelsen krøllhår anvendes også feilaktig som betegnelse på det billigere, [[vegetabilsk]]e erstatningsmaterialet  ''[[Crin végétal]]'', også kalt «indiagræs», som framstilles av fibre fra bladene på dvergpalmen [[Chamaerops humilis]].

[[Skumgummi]] og krøllhår er igjen tatt i bruk som stopningsmaterialer i norsk møbelindustri, i første rekke av madrassprodusentene. Begge er naturprodukter med gode bruksegenskaper.

Den stive hestetaglen var tidligere en handelsvare som ble solgt usortert til tau, snorer, hårsåler og møbelstopp, sortert til bruk i sikter, grove møbel- og kappestoffer og annet. Hvit hestetagl brukes også i [[fiolinbue]]r.