Redigerer Kouros (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Den [[Kanon (kultur)|kanonisk]]e eller standardiserte formen av ''kouros'' fortsatte fram til begynnelsen av [[klassisk tid]] da kunstnerne hadde oppnådd en såpass høy grad av dyktighet innenfor [[anatomi]], om ikke [[naturalisme]], at de gradvis brøt ut fra standardformen, noe som kan bli sett i overgangsformer som ''[[Kritiosgutten]]'', ca. 480 f.Kr. Disse frittstående skulpturene var vanligvis i [[marmor]], men kunne også bli gjort i tre, [[bronse]] og [[terrakotta]].

Kourostypen synes ha hatt flere funksjoner. Det er sikkert at den ble benyttet for å representere guden [[Apollon]], noe som er attestert ved dens avbildning på [[Greske vaser|vasemaleri]] i forbindelse med bønn.<ref>BM, E336</ref> Tilsvarende er Diodoros' beskrivelse av statuen av Apollon på [[Samos]]<ref>I.98.9, se Richter ''Kouroi''. Side 1</ref> som «Egyptiske verker med hans armer hengende ved hans side og beina skilt”». Imidlertid er ikke alle kouros-statuer av en guddom; mange har blitt oppdaget i kirkeplasser hvor de mest sannsynlig tjente som minnesteiner for den gravlagte, også en type som ble brukt som minnesmerker over seirer i atletiske leker. [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] beskriver en statue av atleten Arrhichion som var framstilt som en kouros<ref>VIII.40.I</ref>, og noen kouroi har blitt funnet i helligdommer som ikke tilhørte Apollon. Noen kouroi som ble plassert på gravsteder fikk ikke inskripsjonen med navnet til guddommen, men til en dødelig, eksempelvis brødrene i [[Delfi]], [[Kleobis og Biton]], som ble beæret for deres fromhet med tvillingstatuer i denne stilen.

Diodoros forsikrer at verkene av Daidalos hadde den samme formen som eldre [[egypt]]iske statuer, og at den kouros som er kjent som Apollon av Samos «minner om egyptiske verker». En direkte påvirkning fra egyptisk monumental skulptur (spesielt gudefiguren [[Horus]]) og kouros-typen har lenge vært antatt, ikke minst på grunn av de kjente handels- og kulturforbindelser som eksisterte siden midten av 600-tallet f.Kr. En nyere studie gjort av Eleanor Guralnick benyttet målinger med [[fotogrammetri]] og [[klyngeanalyse]]r<ref>Klyngeanalyse = en multivariabel analysemetode for å identifisere grupper (klynger, [[engelsk]] «clustere») av objekter, egenskapers eller materielle verdiers likheter</ref> til en rekke greske og egyptiske statuer og fant den sterkeste korrelasjon mellom den andre kanon av det [[26. egyptiske dynasti]] og kouroi fra slutten av 600-tallet og begynnelsen av 500-tallet f.Kr.<ref>Guralnick, E.: ''Proportions of Kouroi'', ss.461, AJA, 1978</ref>

Den absolutte [[kronologi]] av kouros-formen er usikker. Ingen av skulpturene har sikre dateringer. Det er også en sterk homogenitet på tvers av ulike regionale skoler: hvor anatomiske nyvinninger ble tilpasset synes de å ha spredt seg hurtig blant de forskjellige verkstedene slik at «regionale forskjeller ble blandet sammen i en felles framgang».<ref>Richter ''Kouroi'', side 5</ref> Sluttligen er utviklingen av kouros-typen slik vi forstår den basert på en relativ kronologisk avgrensning grunnlagt av [[Gisela Richter]]. Hun har skilt ut seks grupper basert på deres felles anatomiske trekk.

Deres kvinnelige motpart i skulpturen var '''''[[Kore (kore)|korai]]'''''. I tillegg er det en rekke mindre sittende par og det finnes også representasjoner av [[mytologi]]sk beist eller udyr i perioden som kan gitt trekk til kouros-typen.